Det kommer fram i et skriv som er sendt til eierkommunenes postlister, der selskapet må varsle om resultatsvikten.

Selskapet skriver at det har vært vesentlig økte kostnader sammenlignet med budsjettet for 2022.

«I henhold til §20 om økonomiplan varsles det også om at Hias har utfordringer med å utarbeide en økonomiplan for de neste fire årene som tilfredsstiller kravet om en realistisk oversikt over forventede utgifter.»

I skrivet informeres det at varslet er knyttet opp mot den generelle situasjonen i energimarkedet, med høye økninger og en uforutsigbar utvikling av strømprisene.

Videre nevnes det at det heller ikke foreligger en avklaring om mulig kompensasjon fra staten for den typen virksomhet HIAS driver med.

Selskapet leverer vann til ca. 56.000 personer og renser avløp fra cirka 60.000 personer i eierkommunene. Selskapet har også rundt 55 ansatte.

I det opprinnelige budsjettet for 2022 var strømkostnadene anslått til å være på rundt 10,5 millioner kroner. Da var forventet strømpris 0,80 kroner kWt inkludert nettleie.

I sitt reviderte budsjett ble dette justert opp til 1,80 kroner kWt, noe som ga en kostnad på 23,5 millioner kroner.

Prognosene som HIAS har fått er ikke snill lesing:

«Fra august har strømprisen økt kraftig, og vist store variasjoner fra dag til dag. Hias IKS deltar i samme felles avtale som kommunene, og har nå fått et estimat fra leverandøren Ishavskraft om enda høyere priser resten av året. Estimatet er usikkert, og varierer fra måned til måned. Om den mottatte prognosen legges til grunn blir strømkostnadene for 2022 på 41 millioner kroner; med en gjennomsnittlig strømpris for året på kr 3,01

I tillegg til økte strømkostnader er det også forventet økte rentekostnader på 2 til 3 millioner kroner.

Selskapet skriver videre at de jobber med å begrense de økonomiske utfordringene de har foran seg, men at de ikke har noen mulighet å kompensere for den dramatiske økningen i strømkostnadene gjennom tiltak i egen organisasjon, eller noen reserver i selskapet som kan veie opp for 30 millioner kroner i økte strømkostnader.

Administrerende direktør i HIAS, Morten Finborud, sier til Hamar Arbeiderblad at ut fra selvkostprinsippet, der kommunene skal gå i null over en periode på fem år, så blir det kommunene som må ta regninga.

– HIAS overlater til kommunene hvordan de 30 millionene skal dekkes inn, sier han til HA.

Om man tar regnestykket med 30 millioner kroner delt på 60.000 abonnenter, så blir det en ekstraregning på 500 kroner.

– Vi må dermed sende regningen over til våre eiere i kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Produksjon av vann og avløp foregår etter selvkostprinsippet. I siste instans kan regningene på 30 millioner kroner derfor havne hos VA-abonnentene på Hedmarken.