Historier om liv og død og en hestehandel i fylla

HVERDAGSSLIT: Løten historielag utgir Lautin for 45. gang, blant annet med historier fra Sjøligrenda.

HVERDAGSSLIT: Løten historielag utgir Lautin for 45. gang, blant annet med historier fra Sjøligrenda. Foto:

En liten notis i Østlændingen ble til ei god historie i Lautin, 100 år etter at en gudbrandsdøl ble meldt til politiet for å ha snytt en løtensokning i en hestehandel.

DEL

«Dølen skænkte han først beruset og siden byttet de hester. Manden fra Løten, som hadde en bra hest, fik en skrapgamp og betalte enda 400 kroner i bytte. Gudbrandsdølen er ogsaa anmeldt for at ha solgt sprit.»

Historien om en hestehandel i fylla er et av mange hundreårsminner i den 45. utgaven av Lautin. Årboka fra Løten historielag byr på nær 200 sider med hverdagsslit og -gleder. Her er det muntre og sorgfulle fortellinger fra ei ikke altfor fjern fortid. Noen kaller på stolthet og undring, andre gjør vondt å lese.

Helge Storsveen har skrevet om et tragisk barnedrap, basert på rettsdokumentene fra tidlig på 1900-tallet. Historien forteller om hvor vanskelig det var den gang å få et barn utenfor ekteskap, og om hvor fortvilet situasjonen var for moren.

Styrtet i døden

Tragisk endte det også for jagerpilot Hans Magne Jønsrud, som tok flygerutdanning i USA. Løtensokningen mistet livet bare 22 år gammel, da flyet, en Sabre Jet, sviktet og styrtet i Gardermoen-området 24. mai 1957.

Arnold Fuglebrenden skriver i Lautin at den unge piloten flere ganger viste sine flygerkunster i hjembygda, blant annet med lavtflyging over Jønsrud skole:

«Når han var i området, fikk elevene og lærerne på skolen fri til å gå ut og se på. Han fløy så lavt over Nordbygdvegen at vi så flyet mot gamleskolen. Helt ulovlig selvsagt, men jeg hørte nesten aldri noen som klaget på det.»

Stillfarne slitere

Lautin forteller også historiene om de stillfarne sliterne. Småbrukerkjerringa får sin hyllest, og Rune Engen forteller om Lasskjører-Helene, som var ei oldemor å være stolt av.

Ole Lien skriver om oppveksten i Sjøligrenda lengst øst i Nordbygda på 1950- og 60-tallet. Ei «bortgjømtgrend» som kanskje ikke alle vet så mye om, ifølge forfatteren. Han forteller om potetopptaking og steinkjøring, men også om fritid, da folk i grenda gikk på besøk til hverandre uanmeldt.

«Noe annet var utenkelig. Servering av kaffe og kaker var standard, og man fikk utvekslet nyheter om smått og stort. Hvis det var en helgekveld, kunne det også bli et par kaffedoktere for kara mens kvinnfolka holdt seg unna slikt.»

Artikkeltags