Noen få mil unna oss har et høyreekstremt parti fått 20% av stemmene til de som har brukt sin demokratiske stemmerett. Partileder i Sverigedemokraterna, Jimmie Åkesson, er i en posisjon der han direkte kan påvirke hvem som får regjeringsmark.

Les også

Ranet av gjenger, barna født i Elverum – nå er Joel klar for å stemme for et skifte

Det er høyresida som ligger an til å få makta i det rekordjamne valget, der fintelling fortsatt gjenstår. Høyreleder Ulf Kristersson (Moderaterna) må forholde seg til oppkomlingene utpå høyresida. Sverigedemokraterna er altså så langt utpå at Frp hittil ikke har ønska å bli sammenligna med dem.

Kristersson må nå legge vekk dannelse og politisk avstand, og ta et valg. Ønsker han et formelt samarbeid med høyreraddissene, eller kan han til og med sette dem inn i regjering?

Allerede valgnatta inviterte han i hvert fall Åkesson til lunsj dagen etter. Og ikke tro at det ikke svir. For Sverigedemokraterna ble stifta av nynazister og erklærte rasister. Etter det har de brukt mye krefter på å vaske av seg brunfarge.

Nå kan de havne i regjering. Og det kan jo være en måte å temme det radikale partiet på. I Norge (uten sammenligning politisk for øvrig!) har både Ap- og Høyre-leda regjeringer satt fløypartier i posisjon. Og gjerne da i roller som er dømt til å svi politisk.

For Kristin Halvorsen (SV) var en veldig god finansminister, men posisjonen tok brodden av SVs ønske om å bruke voldsomt mye penger. Erna Solberg (H) satte Frp i samferdsels- og justisministerstolen. Det ble det ikke så mye mer politi, straffeskjerpelser og bompengefritak av. I regjering ble partiet så ansvarliggjort at valgløfter ble valgflesk.

At Moderaterna må vurdere en slik ansvarliggjøring av partiet som fikk en av fem stemmer i Riksdagsvalget er opplagt. Spørsmålet er likevel om de er klare for å renvaske de fortsatt åpenbare brunflekkene i Jimmie Åkesson og hans kumpaners politiske skittentøy.