Statsforvalteren i Oslo og Viken har sagt nei til å gi statsstøtte for 2021 til Jehovas vitner. Blir vedtaket stående, går trossamfunnet glipp av rundt 16 millioner kroner. Årsaken til å nekte støtte er flere påståtte brudd på trossamfunnsloven. Størst fokus har det vært rundt eksklusjonspraksisen som føres. Den innebærer blant annet at de rundt 12.000 medlemmene nektes omgang med utmeldte medlemmer. Dette mener statsforvalteren bryter lovens krav om retten til fri utmeldelse. Det er også velkjent at Jehovas vitner åpner for å ekskludere døpte mindreårige barn. Dette oppleves som en krenkelse av barns rettigheter. Å krenker barns rettigheter er ett av flere grunnlag i loven for å nekte tilskudd.

Det er på ingen måte første gang Jehovas vitner får oppmerksomhet rundt sin virksomhet. Med jevne mellomrom dukker skrekkhistorier opp om tidligere medlemmers opplevelser og stadig blir det stilt spørsmål om det er fellesskapets plikt å støtte slik virksomhet. I 2019 ba daværende barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om en vurdering av statsstøtten. Bakgrunnen da var at ledelsen i Jehovas vitner hadde gjort det klart at de som stemmer ved politiske valg blir ekskludert. Statsråden var bekymret for hvordan en slik praksis kunne ramme. Svaret var at det ikke var nok til å stoppe støtten. Den fortsatte som før.

Stadig flere oppfatter religion som noe mindre betydningsfullt

Vår sterke kristne kulturarv blir utfordret. Mangfoldet innen tro og livssyn har økt og stadig flere oppfatter religion som noe mindre betydningsfullt. Krav om å privatisere og begrense høres oftere. Trossamfunnsloven trådte i kraft i fjor og er et forsøk på å sikre en politikk som tar hensyn til enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter i et livssynsfritt samfunn. Jehovas vitner vil anke avgjørelsen og den vil havne i retten. Det blir et spørsmål om hvor langt et trossamfunn kan gå her til lands i utøvelsen av sitt syn og likevel være innenfor det offentlig aksepterte. Vi ønsker debatten velkommen.