Det er 35 år siden at daværende helseminister Gudmund Hernes (Ap) fikk innført fastlegeordningen. Bakgrunnen var at legesituasjonen for mange var uoversiktlig. Legene hadde ulike avtaler med kommunene uten ansvar for bestemte pasienter. Ulik kompetanse og ulik egenbetaling, førte til at pasientene ble usikre på hvilken lege de skulle gå til, og hvilken tjeneste de ville få. For svake bånd mellom lege og pasient ble oppfattet som et stort problem. For å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, fikk alle tilbud om en fast lege å forholde seg til gjennom fastlegeordningen.

Mye har skjedd på helsefronten siden den gang og mye av det har økt presset på fastlegene. Eldrebølgen har slått inn og flere eldre gir mer sjukdom som må følges opp av fastlegene. Videre kommer det medisinske nyvinninger og behandlingsmetoder som gjør at flere pasienter kan behandles utenfor sjukehusene, altså hos fastlegen. Og kanskje viktigst av alt, samhandlingsreformen som kom i 2012. En større del av behandlingsansvaret ble overført fra sjukehusene til kommunene, altså til fastlegene.

Utfordringene burde være godt kjent, da er det pussig at kommuneledelsen valgte å møte dem med en bastant og nærmest avvisende holdning

Flere arbeidsoppgaver, større ansvar og lengre arbeidsdager uten økt inntjening, har skapt en fastlegekrise. Over 100.000 nordmenn står uten fastlege og rekrutteringen er alarmerende dårlig. Kommunene klarer ikke å skaffe innbyggerne sine en fastlege. Det var i dette landskapet at Eli Meljordshagen Langdalen ikke orket mer og sa opp som fastlege i mars. Kaoset startet i Elverum. Misnøyen, som lenge hadde ulmet, tok fyr og kommuneledelsen fikk stadig større problemer med å håndtere situasjonen. Utfordringene burde være godt kjent, da er det pussig at kommuneledelsen valgte å møte dem med en bastant og nærmest avvisende holdning. I stedet for å male seg inn i et hjørne og forsøke å hoppe på toget lenge etter at det hadde gått, hadde smidighet, forståelse og vilje til løsning vært å foretrekke. For å redde en i utgangspunktet god ordning.