Venstre ønsker å løfte statusen til læreryrket. Det vil de gjøre blant annet ved å beskytte tittelen lærer. Venstre-leder Guri Melby varsler et forslag til Stortinget som går inn for sertifisering av lærere. Det skal kreves høyere utdannelse innenfor faget det underviser i og i pedagogikk før lærertittelen kan benyttes.

Alle de som underviser i norsk skole, noe slik som hver femte av dagens lærere, må finne seg en ny tittel. Forslaget kommer i ei tid da det ifølge Utdanningsforbundet foregår en masseflukt fra læreryrket og bekymringsfullt mange studieplasser ved lærerutdanningene står tomme. Og rett i etterkant av en langvarig lærerstreik med ensidig svartmaling av lønn og status.

Bruk av beskyttet tittel er på mange områder både fornuftig og nødvendig.

Som en forsikring og en garanti. Legen skal beviselig ha den nødvendige kompetansen til å stille den riktige diagnosen, advokaten din skal ha nødvendig innsikt til å gi de rette juridiske rådene og at tannlegen og psykologen skal kunne sitt fag. Og det er krav om å være oppdatert til enhver tid. Men dette er innenfor områder der det ikke er rom for mangfold og alternativ tenkning basert på tidligere erfaringer og yrkesbakgrunn.

Spørsmålet blir om læreryrket naturlig hører til blant disse.

Og ikke minst; er vi der at en beskyttet tittel automatisk løfter statusen?

Er vi der at en beskyttet tittel automatisk løfter statusen?

Det er enkelt å argumentere for at for eksempel faglig dyktige elektrikere, snekkere og kokker med fagutdanning og pedagogisk kompetanse som fyller opplæringslovens krav, er gode tilskudd i yrkesopplæringa.

Mange vil hevde at variert utdanningsbakgrunn er en styrke for norsk skole og som gjør elevene bedre rustet til å møte verden. Og med en beskyttet tittel, vil det sjølsagt komme nye krav om lønn. Da er vegen kort til et rangsystem der noen, både av foreldre og elever, vil bli oppfattet som annenrangs.

Er det slik vi vil ha det?