Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor jeg stemte for nedleggelse av Sørskogbygda skole?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Elverum Ap hadde medlemsmøte torsdag 15. april. En av flere saker var skolestruktur hvor spørsmålet om Sørskogbygda skoles framtid sto på sakskartet. Jeg var alene om å stemme for nedleggelse fra høsten 2022. Ikke overraskende for noen. Jeg har skrevet dette i leserinnlegg og sagt dette i møter tidligere. Til tross for at Sørskogbygda er fredet i partiprogrammet valgte jeg å stemme for en nedleggelse. Hvorfor?

Elverum har hatt to kommunestyreperioder med borgerlig flertall. Økonomien utviklet seg katastrofalt dårlig. Så dårlig at kommunedirektøren slo alarm og formannskap og kommunestyret vedtok svært krevende innsparingskrav i skolesektoren: 17,5 mill. fram mot 2025. Utdanningskomiteen fikk i oppdrag å gjøre en gjennomgang av strukturen og komme opp med forslag til hvordan en skulle innfri disse sparekravene. Med andre ord: en diskusjon om skolens faglige innhold eller samfunnsmessige vurderinger lå ikke i mandatet. Det handlet om at skolesektoren måtte komme opp med et bidrag til å få økonomien på beina, og det har ikke kommet nye signaler fra kommunedirektør om at situasjonen brått er blitt mye bedre. Innsparingen for 2021 ble gjort med nedleggelsen av Kirkeby. Men fram til 2025–26 skal det spares 17,5 mill. Partiprogrammet til Elverum Ap fikk brått et skudd for baugen.

Hvordan spare 17,5 mill. i skolesektoren i Elverum uten å legge ned skoler?

Elverum kommune bruker mindre ressurser per elev en øvrige kommuner i samme Kostra-gruppe, (jf. sektor for utdanning nov. 2020). Til tross for at vi altså ligger under de kommunene det er naturlig å sammenligne oss med, driver vi for dyrt, og må altså gjøre ytterligere sparetiltak.

Med andre ord: Elverum har en skolestruktur hvor kartet ikke stemmer med terrenget.

Elverum er ikke alene i denne situasjonen. Skoler utenfor regionsentrene legges ned i stor stil årlig, uavhengig av flertall i storting, fylkesting og kommunestyret. Sentralisering er en kraft distriktspolitiske tiltak, i særlig grad, ikke hamler opp med ser det ut til. I skoleåret 2009 var det 3068 grunnskoler i Norge. Ti år senere er tallet 2830. En nedgang på 8 prosent. Er konklusjonen så enkel som at folk vil bo sentralt og sammen med flere, fordi ungene der får best tilbud og trives best i større skolesentra hvor ressursene er større og faglig bedre? Den massive nedleggelsen av småskoler og sentralisering landet rundt kan tyde på det.

Er vi politikere som tar innover oss realitetene – og handler deretter?

Befolkningsprognosene for Elverum er dyster lesning. Elever på barne- og ungdomstrinnet går kraftig ned og vi får penger fra staten per elev. I år 2000: 2417. I år 2025: 2217. 200 færre elver er dramatisk i en liten by som Elverum. Sykehuset er foreslått lagt ned. Uansett vedtak helseminister Bent Høie går for til slutt så blir det ikke større aktivitet på sykehuset her. Sjansen er størst for at det blir mindre. Elverum Ap er i posisjon, og vi avgjør i stor grad retningen for utviklingen i Elverum de neste årene. Det er et stort ansvar. Når jeg velger å stemme for nedleggelse av en skole som Sørskogbygda så mener jeg at jeg har tatt innover meg alvoret og tar ansvar selv om jeg vet at dette skaper utfordringer for barnefamilier i Sørskogbygda.

Så ikke kommunestyret at utbyggingen av Ydalir ville få konsekvenser?

Ydalir er et fantastisk skoleprosjekt. Skolen har 350 skoleplasser og ligger strategisk til i kommunen med korte reiseavstander for alle. Elevtallet i Sørskogbygda vil i 2025 være nede i 53. Flytter vil alle elevene til Ydalir vil det fortsatt være 100 ledige elevplasser igjen. Ingen befolkningsprognoser tilsier at Ydalir vil bli fylt opp i overskuelig framtid. Snarere tvert imot. Frydenlund er en godt vedlikeholdt skole med 350 plasser og har i dag 220 ledige elevplasser.

Elverum kommune har ikke råd til å drifte 250–300 ledige skoleplasser.

Utdanningskomiteen er ikke i nærheten av og ha utført oppdraget sitt. Hva gjør komiteen på neste møte? I utgangspunktet spiller det ingen rolle hva komiteen sier eller gjør. Saken er avgjort før komiteen får konkludert og avsluttet sitt arbeid.

Men hva tenkte egentlig kommunedirektør, formannskap og kommunestyret da de påla utdanningskomiteen disse innsparingskravene? Tenkte de at det var mulig å spare alle disse millionene uten at en eller flere skoler blir nedlagt? Når utdanningskomiteen ikke gjør jobben sin – hvem skal da innfri disse innsparingskravene?

Torbjørn Bækkevold
Medlem i Elverum Arbeiderparti, utdanningskomiteen

Kommentarer til denne saken