Som minoritetsbarn har jeg møtt etnisk norske foreldre som ikke lar sine døtre være sammen med en «utlending», eller medelever som deler sine rasistiske meninger, men så fort jeg kommer inn så tier de til stillhet, eller lærere som forteller meg at jeg kommer til å ende opp som mine foreldre.

Dette er hverdagsrasisme som ikke kan filmes, men som fortsatt er der. Den er litt mer skjult, men rasismen og diskrimineringen er der. Denne rasismen skaper negativ sosiale forskjeller og splittelser, selv i Norge.

Jeg etterlengter klare taler av ledere, sjefer, lærere og foreldre om at de tar avstand fra rasismen, – og at de faktisk mener det. Det hjelper lite å si at bedriften og skolen er inkluderende, når realiteten er at minoritetsbarn opplever utestenging og baksnakking. Prøv å se oss som en ressurs, og ikke en byrde.

Jeg har også opplevd at elever og kollegaer viser støtte når en person har sterke meninger om en bestemt folkegruppe, – og det er da lett å la seg rive med. Sist vi så konsekvensen av dette var under andre verdenskrig. Vi lovte oss selv at det aldri skal gjentas, og av historie vet vi at det startet med ord. Veien fra ord til handling kan være liten, spesielt når folk blir revet med.

Lærere og foresatte er nødt til å engasjere elever og barn om holocaust og apartheid. Dessverre er det mange skoler som dropper turene til konsentrasjonsleirene. Dette er en viktig påminnelsene for framtiden, og det er ekstremt dystert å høre elever som sier de ikke tror på holocaust. Her må regjeringen og kommunene satse! Å investere i kunnskap, vil aldri være en dårlig prioritering.

Og så kan man diskutere om dette bare er ytringsfrihet eller noe vi skal ta på alvor. Førstnevnte har dessverre blitt markedsført slik at vi i dag har ungdommer og voksne som ikke tror på holocaust. Nettopp fordi denne ytringsfriheten fra høyreradikale har ført til misledende informasjon. Man kan godt være forkjemper av ytringsfrihet, men det er da enda viktigere at nøytrale kilder kommer med ekte, reelle fakta. Jeg tør ikke å forestille meg et samfunn som ikke lenger tror på apartheid, holocaust eller andre tragedier.

Sadug Alfeli
Leder for Glåmdal AUF, Kongsvinger