Ikke alle kjenner den rike historien rundt saga ved Flisa-elva. Nå vil de lage et sagbruksmuseum her

SAGBRUK OG LAGER: Bygdesaga ser vi bak til venstre, bygget for mellomlagring av gjødsel til bondesamvirket i område litt nærmere, har fått hard medfart under flom og isgang. – Dette skal vi sette i stand igjen, sier Pål Eriksmoen i Åsnes Finnskog Historielag.

SAGBRUK OG LAGER: Bygdesaga ser vi bak til venstre, bygget for mellomlagring av gjødsel til bondesamvirket i område litt nærmere, har fått hard medfart under flom og isgang. – Dette skal vi sette i stand igjen, sier Pål Eriksmoen i Åsnes Finnskog Historielag. Foto:

På slutten av 1940-tallet ble bygdesaga som ble satt opp på slutten av 1800-tallet revet og en ny satt opp. Den sto ferdig i 1948-49. Og den kan fortsatt brukes. Nå skal historielaget ruste opp den og la den bli hovedattraksjonen i et sagbruksmuseum.

DEL

– Det er viktig at vi tar vare på denne saga og setter den i stand slik at den kan være litt i drift enkelte ganger som en del av et sagbruksmuseum. I tillegg kan historielaget bruke den når det er behov for å skjære tømmer til bruk i andre prosjekter historielaget har, sier Pål Eriksmoen, leder i sagmuseumskomiteen i Åsnes Finnskog Historielag.

Var industriområde

Saga er plassert like ved bredden til Flisa-elva ved Valbyfossen på Velta på Åsnes Finnskog. Området var i gamledager et betydelig industriområde. I tillegg til sag var det tjæreproduksjon, mølle, en skokremfabrikk, to butikker, bondesamvirke med hus for mellomlagring av gjødsel og Storvelta tømmervelte i forbindelse med fløtinga i Flisa-elva.

– Dette er rike tradisjoner som kanskje ikke så mange kjenner til har eksistert . Det meste var innenfor en kort radius fra sagbruket, sier Pål Eriksmoen.

Nå er saggruppa i sving med å rydde området rundt selve bygdesaga for å føre det tilbake slik det var når det en gang i tida var full virksomhet Kristoffer Velten var den siste eier og bruker av Velten sag.

I BRA STAND: Sagutstyret er i bra stand, kan Eriksmoen konstatere.

I BRA STAND: Sagutstyret er i bra stand, kan Eriksmoen konstatere.

Åsnes Finnskog Historielag har bevilget 20.000 kroner foreløpig til oppryddingsarbeidet. Det meste av arbeidet med å sette i stand sagbruket til å bli plommen i egget i et sagbruksmuseum vil ellers i hovedsak bli utført på dugnad av ivrige medlemmer i historielaget og andre som eventuelt har lyst til å bidra.

– Vi må nok leie inn elektrikere og kanskje noen andre fagfolk på noen områder. Men det meste blir på dugnad, sier Eriksmoen, som slett ikke er bekymret for den dugnadsinnsatsen som venter. Lagets medlemmer er ikke vonde å be når det gjelder å få utført nødvendig dugnad, sier han.

Skur neste år

Komiteen har et håp om å kunne sette saga i drift i løpet av neste år. Når det gjelder den gamle industrien ellers i området, blir det umulig å gjenskape noe av den. Men man har planer om å sette opp en informasjonstavle som gir et innblikk i hva som har eksistert og vært i drift.

Nå skal man begynne med oppretting av selve saghuset og anlegget inne i det. Strøm skal koples på igjen og diverse annet ordnes.

– Det er ikke så mye som må rettes på før den er klar til å settes i gang. De to sagbladene, ett til kanting og ett til kløyving er på plass og trenger bare litt småpuss. Det er i hele tatt noe vi ser veldig mye fram til å komme videre med, sier Eriksmoen.

SOLID: Saghuset er i solid forfatning.

SOLID: Saghuset er i solid forfatning. Foto:

Saga ble i sin tid i hovedsak brukt av en person. Når det var mye tømmer som skulle skjæres, kunne virksomheten sysselsette opp til seks mann. Det var to mann ved kantinga, to ved kløyvinga og noen til å bære materialene bort til lagring.

Saghuset står få meter fra elvebredda og har vært truet av flom og isgang ved flere anledninger. Isen har aldri gått helt opp til saghuset, men vannet har vært adskillig nærmere.

– Vi vet at denne risikioen er der. Men så lenge isen holder seg unna, skal vi tåle resten, sier leder komiteen som jobber med sagmuseet, Pål Eriksmoen.

Artikkeltags