For tre uker siden åpnet dronning Sonja Annos nye bevaringssenter ved Glomdalsmuseet. 5.000 kvadratmeter som skal fylles med 100.000 museumsgjenstander fra hele Hedmark. Bygget kostet 160 millioner kroner og var et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og kommunene og det manglet ikke godord fra fjern og nær. Om hvor viktig det er å ta vare på eldre gjenstander for å forstå nåtida og gjennom det forme framtida. Dronningen beskrev satsingen som nasjonalt unikt fordi det er skreddersydd for å gi kulturarven vår evig liv.

Men så kom strømregninga. Det var ikke lenge Anno-administrasjonen fikk sole seg i glansen. Prognosene går på at Anno må ut med fem millioner kroner mer for strømmen i 2022 enn i 2021 og nødbremsene er satt på. Det betyr at tre stillinger ved Anno blir stående ubesatt, seksjonsleder kulturhistorie, en konservatorstilling og en bibliotekstilling. Det var nemlig ingen støtte å finne i revidert nasjonalbudsjett. Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) fant ikke god nok grunn til å trå til med ekstramidler for å kompensere de skyhøye strømregningene som også rammer landets museer.

Kommunikasjonssjef i Anno, Stine S. Skjæret, legger ikke skjul på sin skuffelse. Vi er enige med henne i at det er et stort paradoks at oppdraget med å bevare kulturarven er noe museene gjør på oppdrag av samfunnet og det er det samme samfunnet tjener store penger på de høye strømregningene. Videre skulle man tro at Skjæret også har et solid trumfkort i at det ikke er andre enn fellesskapet som drar nytte av museets innsats. Anno er en ideell organisasjon hvor ingen tar ut utbytte. Kommunikasjonssjefen konkluderer med at skyhøye strømregninger til staten går direkte ut over kulturarven. Den samme kulturarven som altså våre øverste statlige representanter ikke kunne få streket under tydelig nok viktigheten av bare for tre uker siden.