Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er oppriktig bekymret for ivaretakelsen og rekruttering av helsepersonell i tiden fremover

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Østlendingen!

Jeg jobber som leder i helsevesenet og er oppriktig bekymret for ivaretakelse og rekruttering av helsepersonell i tiden fremover. Dette med bakgrunn i et skyhøyt arbeidspress, og en pandemi som har skapt enorme mengder merarbeid på toppen av isfjellet. Dette arbeidspresset, og den belastningen som pandemien har på helsearbeidere er noe som dere journalister glemmer i kampen etter klikk.

Deres jobb er å skape et helhetlig bilde av en pandemi som har truffet verden som et tsunamiutbrudd. Det vi lesere ser, er en kamp for å skape overskrifter som kan sikre at flest mulig klikker seg inn for å lese om alle som har blitt smittet, og muligens spredt smitten videre. Disse omtales sjelden på en fin måte. Det gjelder å dra frem antall nærkontakter og alle stedene de til enhver tid har vært – for å sikre en mest mulig negativ fremstilling som igjen skaper klikk.

I går ble jeg lei meg, veldig lei meg. Overskriften da handlet om at en smittet ansatt i hjemmesykepleien i Elverum hadde vært på jobb før testresultat forelå. Det sier seg selv at dette er svært beklagelig, og i utgangspunktet grunn nok til å bli lei seg.

Nå har dere endret denne overskriften så mange ganger så jeg kan ikke gjengi den, men det er ikke tvil om at poenget med denne artikkelen er å få frem hvor idiotisk dere mente at dette var. Dere har til og med gått så langt at dere har fått tak i en kollega som har uttalt seg, bare for å sikre at fadesen blir komplett. Forstå meg rett - jeg har full forståelse for at mange har meninger om dette og at det er en veldig uheldig situasjon, men det er fremstillingen jeg reagerer på. Og det er ikke første gang.

Som leder for en gjeng helsearbeidere har jeg et annet innblikk enn dere i hvordan denne pandemien har rammet helsevesenet. Det handler ikke bare om enorme mengder merarbeid. Det handler også om psykisk helse – eller rettere sagt uhelse. Det handler om ansatte som kommer gråtende på jobb fordi de ikke orker mer av denne situasjonen. Det handler om ansatte som er oppriktig lei seg for at de opplever at brukerne ikke lenger settes i første rekke. Dette fordi det brukes så mye tid på å opprettholde alle smittevernstiltak, for å faktisk unngå smitte. Men først og fremst handler det om redsel. Mange ansatte går med hjertet i halsen når de er på jobb, livredd for å være smitteførende og skulle smitte brukere og kollegaer. Det siste året har det også oppstått en redsel for å være den personen som blir omtalt i avisen – og det har dere medvirket til.

Gårsdagens artikkel – det vil si den artikkelen som fortsatt ligger øverst og blinker rødt mot meg når jeg logger meg inn på Østlendingen i dag er et glimrende eksempel. Den skaper klikk, det er det ikke tvil om. Men den skaper også en rekke andre svært uheldige ringvirkninger.

For det første skaper den garantert en redsel ute hos brukerne som faktisk mottar hjemmesykepleie og deres pårørende. Den skaper en uro hos befolkningen, og nett-troll kan bruke dette som enda en grunn til å slenge med leppa i sosiale medier. Det underbygger redselen til helsepersonell om å være den personen som faktisk blir omtalt i media og man får et klart inntrykk av hvordan dette kan utarte seg.

Det som allikevel bekymrer meg aller mest er hvordan dette påvirker den ansatte - et medmenneske. Et medmenneske som jeg vil se for meg at allerede er veldig fortvilet over den aktuelle situasjonen. Har dere i det hele tatt tenkt på «Vær varsom» plakaten når dere sparker noen som allerede ligger nede? Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å sitte hjemme alene i full isolasjon og bli omtalt på denne måten, uten å kunne forsvare seg. Det er ikke greit og svært bekymringsfullt.

Jeg kan ikke uttale meg om den konkrete saken, for det har jeg ikke kjennskap til. Jeg er allikevel helt sikker på at den ansatte er fullstendig klar over sin situasjon, og sett i etterkant er det enkelt å si at den ansatte ikke skulle vært på jobb. Dette gjelder ved alle smittetilfeller – det er mye man ikke burde gjort når det i ettertid viser seg at man er smittet av covid-19. Utfordringen er at man ikke alltid vet når man er smittet, og dette er grunnen til at vi faktisk befinner oss midt i en pandemi.

Helsepersonell i dette landet gjør virkelig så godt de kan. De ivaretar brukerne, ivaretar hverandre og forsøker så godt de overhodet kan å overholde alle smittevernregler som er satt. Vi er dessverre også bare mennesker, så iblant holder det ikke.

I artikkelen står det at den ansatte tok test på torsdag, og ikke hadde fått svar på testen før kl. 13 i går, mandag. At vi fortsatt ikke har et system som er bedre rustet for den enorme testkapasiteten som kreves er ikke greit. Og man skal ikke måtte vente fire dager på testsvar. Det skaper situasjoner der det tar lengre tid å spore smitten og den får spre seg mer fritt, samtidig som det fører til at færre tester seg fordi ventetiden blir for lang. Det skaper store utfordringer – kanskje dere skal fokusere litt mer på dette.

Når det gjelder fremstilling av covid-19 i media, så er dette blitt mer og mer personorientert. Jeg mener ikke at alle som er blitt smittet har gjort alt de har kunnet, noen har helt sikkert brutt smittevernregler. Men de aller fleste av oss gjør så godt vi kan for å unngå smitte. Det er viktig at media får frem nødvendigheten av å forholde seg til smitteverntiltak og overholde karantenebestemmelser, men jeg synes det er viktig å tenke over hvordan man faktisk belyser dette.

Vær litt snille. Vær medmennesker. Skriv gjerne om ny oppstått smitte, men tenk på at personen som omtales faktisk sitter hjemme alene i isolasjon. De har allerede ryggen full av dårlig samvittighet, og skulle gjerne gitt alt for å ikke ha satt seg selv og andre i denne situasjonen. Vi er ikke tjent med et samfunn som kollapser på grunn av psykisk uhelse når denne pandemien en gang i fremtiden tar slutt.

Når dere omtaler smitte i helseinstitusjoner så gjør dere lurt i å tenke på at dette er ansatte som skal fortsette å jobbe i helsetjenesten. De skal være der for både deg og meg den dagen behovet melder seg. Jeg er usikker på om ansatte som sliter livet av seg på jobb, og på toppen av det hele blir smittet og omtalt på en uhensiktsmessig måte i media orker å komme tilbake. Dersom vi mister ansatte på grunn av dette – da har vi tapt kampen. Vi har ingen å miste, ikke på grunn av covid-19 og ikke på grunn av psykisk uhelse.

Ida Borg, Elverum

Kommentarer til denne saken