Det skriver Statens havarikommisjon for transport (SHT) i sin rapport etter kollisjonen sør for Lillehammer 11. mars i år. Gravemaskinføreren kom seg ut av førerhuset sekunder før toget traff gravemaskinen.
Havarikommisjonen mener flere faktorer bidro til hendelsen, blant annet arbeidsform, nattarbeid, uklar kommunikasjon og manglende bruk av kontaktmagneter på skinnene.
Det var en misforståelse mellom hovedsikkerhetsvakten og den lokale sikkerhetsvakten som kjørte den skinnegående gravemaskinen, som medførte at den feilaktig ble kjørt inn på sporet. Føreren av toget satte på nødbremsen da vedkommende oppdaget gravemaskinen, men det var ikke mulig å stoppe i tide.
Havarikommisjonen mener Bane Nor må gå gjennom arbeidsformen og risikovurdere denne. Arbeidet på sporet ble utført om natten ved såkalt disponering, der arbeidet ble gjort i flere omganger mellom de passerende togene.
Kommisjonen peker på at denne arbeidsformen innebærer stor variasjon i aktivitetsnivå, noe som igjen kan påvirke årvåkenheten og risikoen for feilhandlinger, særlig med tanke på at dette dreide seg om nattarbeid utført over en lengre periode, noe som gjør det vanskelig å restituere seg fullt ut.
Bane Nor har etter ulykken oppgradert sin kommunikasjonsstandard for å redusere sjansen for muntlige misforståelser.
Dovrebanen åpnet igjen etter gravemaskin-påkjørsel