Derfor har vi fri 1. mai

1.MAI: Hønefoss ungdomskorps marsjerte forbi Ringerikes Blads lokaler onsdag morgen.

1.MAI: Hønefoss ungdomskorps marsjerte forbi Ringerikes Blads lokaler onsdag morgen. Foto:

Av

Vi vet alle at 1. mai er en fridag, men vet du egentlig hvorfor vi feirer og flagger den dagen?

DEL

(Romerikes Blad) 1. mai er for de fleste av oss en ganske så deilig ekstra fridag, som også ofte gir muligheten for en langhelg. Det du burde være klar over, er at mye av dette har blitt mulig nettopp på grunn av arbeiderbevegelsens kamp som blir markert på nettopp denne dagen, skriver Nettavisen.

Finn Erhard Johannessen, professor på Institutt for arkeologi på Universitetet i Oslo skriver på Norgeshistorie.no at 1. mai ble feiret for første gang i Norge i 1890. Det ble imidlertid ikke en offisiell fridag før etter krigen, i 1947.

Åttetimersdagen

Den industrielle revolusjon i Europa førte med seg mange nye, strengt kontrollerte og ensformige produksjonsformer med svært lang arbeidstid. Fabrikkeierne drev en hensynsløs utnytting av arbeiderne i helsefarlige fabrikker.

Kravet om åttetimersdag ble derfor en meget viktig symbolsak.

Dette ble kalt tredelingen og stod på det første norske 1. mai-merket i 1892.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble opprettet i 1919 og hadde som en av hovedoppgavene å få i stand felles regler for en åttetimersdag.

Kampen ble vunnet dette året og det ble gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika.

Dette var også tilfellet i Norge hvor det det ble vedtatt av Stortinget, noe som betyr at vi i år feirer hundreårsjubileum for åttetimersdagen.

Haymarket-massakren

På slutten av 1800-tallet vokste fabrikker enormt over hele Nord-Amerika og Europa. Som et resultat av dette manglet arbeiderne rettsvern og jobbet ofte over 15 timer under forferdelige forhold.

Bakgrunnen for at det ble på akkurat denne datoen er i følge SNL en demonstrasjon i 1886 som startet 1. mai i Chicago. 200 000 arbeidere streiket for innføring av åttetimers arbeidsdag. Den varte i flere dager og medførte flere trefninger mellom demonstranter og politi.

Denne hendelsen blir kalt Haymarket-massakren fordi en bombe eksploderte og drepte syv politimenn da de skulle oppløse en fredelig demonstrasjon. Dette resulterte i at politiet skjøt mot demonstrantene og drepte flere.

For i minnes denne tragedien vedtok den annen internasjonale i Paris 1889 å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag.

Fra 1890 samlet arbeidere derfor arbeidere seg over hele Europa og Nord-Amerika på denne dagen til en markering for felles krav om arbeidsvilkår.

Men til tross for den amerikanske opprinnelsen har dagen fått mindre betydning i USA. Mye av grunnen er at den ble betraktet av flere som «uamerikansk» under den kalde krigen. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble nemlig 1. mai Sovjetunionens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november).

1. mai i Norge

1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935.

Inspirert av nazistene innføre Vidkun Quislings regjering dagen som lovfestet fridag i Norge og kalte den «arbeidets dag» under andre verdenskrig.

I 1947 vedtok Stortinget å gjøre dagen til en offentlig høytidsdag og en fridag.

Siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg, noe som på mange måter har definert dagen for mange.

LES OGSÅ: Er det greit å klippe plenen 1. mai?

Artikkeltags