Historiene om fortvilte bønder presenteres nærmest daglig. Vi er vant til at bønder fokuserer på utfordringene sine i tida før jordbruksforhandlingene skal starte, men denne gangen er historiene langt mer alvorlige og alarmerende. I hele distriktet kaster kjøttprodusenter korta og melder dyra inn for slakt. Mjølkebønder teller på knappene og vurderer framtida. Årsaken alle peker på er de galopperende prisene på slik som bonden er helt avhengig av i drifta. Strøm, drivstoff, kunstgjødsel, byggevarer, maskiner plast og kraftfôr er alle eksempler. Prisene på strøm og drivstoff kjenner vi alle, men bonden må for eksempel i tillegg tåle en nær doblet kraftfôrpris i forhold til i fjor.

Nå er det ikke slik at bøndene ikke har fått kompensert noe for de økende prisene. En strømpakke for landbruket som er tilsvarende for husholdninger ble nylig presentert og i høst ga tilleggsforhandlingene bøndene en tilleggspakke på 750 millioner kroner. Men historiene om fortvilte bønder forteller oss at det åpenbart ikke er nok. Forventningene foran årets jordbruksoppgjør, som starter med at jordbruket overleverer sitt krav 27. april, er skyhøye. Tilbudet fra staten, som kommer 4. mai, vil nødvendigvis være ekstraordinært.

De fleste av oss har levd ubekymret til tross for at vi produserer under halvparten av maten vi spiser sjøl

To år med en pandemi hengende over oss og nå et Europa i krig, har vist hvor sårbare vi er og hvor avhengige vi er av andre. Vi lever ikke i en boble uten påvirkning utenfra. De fleste av oss har levd ubekymret til tross for at vi produserer under halvparten av maten vi spiser sjøl. Ny bevissthet rundt sjølforsyning og matsikkerhet kan føre til økt press for et sterkere landbruk med økt norsk matproduksjon. Det krever at større arealer blir tatt i bruk over hele landet. For Bondelaget er det også viktig at arbeidsinnsatsen på store og små gårdsbruk må verdsettes likt og nivået generelt bedres. Uten dette vil ikke nye generasjoner overta og drive videre. Da er det virkelig fare på ferde.