Varsler mer ekstremvær: – Alt vi ser har en årsak. Det må vi tørre å snakke om

TØRT: Global oppvarming skader vår egen matvareproduksjon, fastslår økobonde, høgskolelektor og klimaekspert Thomas Cottis.

TØRT: Global oppvarming skader vår egen matvareproduksjon, fastslår økobonde, høgskolelektor og klimaekspert Thomas Cottis. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Enten det er varmerekord og tørke eller styrtregn og flom, så blir været mer ekstremt. – Nå ser vi at samme værtype setter seg over lengre perioder. Det er en alvorlig tilleggseffekt, sier Thomas Cottis.

DEL

Klimaeksperten trenger bare å peke på sitt eget jorde i Østroa i Løten for å vise et eksempel.

– Dette er bare trist, sier han om graset som skal bli høy til kuene kommende vinter.

Avlingen er under 30 prosent av normalen, anslår økobonden. Årsaken er langvarig tørke.

– Det blir et dårlig år for landbruket i hele Sør-Norge, sier Cottis.

Uventet fenomen

Alle er opptatt av været. Media bringer reportasjer om det synlige: skogbranner, jordras, varmerekorder og oversvømmelser.

– Alt vi ser har en årsak. Det må vi tørre å snakke om, sier Thomas Cottis.

Selv har han snakket og skrevet i flere år om klimaendringer og hva det gjør med kloden vår. Kanskje begynner flere å tenke på det nå, mener han.

– Varmen og tørken vi har hatt i Sør-Norge den siste måneden er ekstrem, og den skader vår egen matproduksjon. Ekstremvær og varmerekorder kommer på løpende bånd rundt om i verden. Og når regnet kommer, er det styrtregn, sier Cottis.

I tillegg har klimaforskere observert at værtyper stadig oftere «setter seg» over lengre perioder.

– Det er et litt uventet fenomen, sier Cottis.

Forklaringen synes å være endringer i luftstrømmene i høyere lag, på grunn av oppvarming i nordområdene. Enkelt fortalt er det klodens pumpesystem som forandres.

Må se alvoret

Dette er en alvorlig tilleggseffekt av global oppvarming, hevder Cottis.

– Som om det ikke er ille nok at ekstremene øker, så ser vi nå at disse værsystemene holder seg lengre, sier han og viser til vinteren 2013-2014, da store lyngbranner herjet på kysten i Møre og Trøndelag i januar og februar, etter tre måneder uten nedbør.

For alle som jobber med klimaforskning er det en selvfølge at alt vær påvirkes av global oppvarming, ifølge Cottis. Den globale temperaturen har nå steget med én grad, påpeker han. Ekstremværet er utslag av enorme mengder energi som er stengt inne av drivhusgasser i atmosfæren.

Thomas Cottis medgir at det globale og langsiktige perspektivet kan være tungt å ta inn over seg. Han håper likevel at folk orker å engasjere seg.

– Og så får vi håpe at tørken i Sør-Norge ikke varer så lenge, tilføyer han.

Artikkeltags