Gå til sidens hovedinnhold

Kommunenes integreringsmål får kritikk

Artikkelen er over 1 år gammel

En ny rapport viser store svakheter i måten man måler om kommunene lykkes med integreringen på.

Nyankomne flyktninger går gjennom et obligatorisk introduksjonsprogram. For å vurdere om dette er vellykket i kommunene, måles det hvor mange som er i arbeid eller utdanning rett etter at programmet er avsluttet, og ett år senere.

– Det er et problem å bruke mål for integreringen som ikke holder mål, og som ikke sier noe om kvaliteten på arbeidet, sa interessepolitisk direktør Helge Eide i KS til Kommunal Rapport da en ny rapport fra NORCE Samfunn ble presentert mandag.

Blant punktene som får kritikk, er at arbeid helt ned til én time i uka teller som arbeid.

«Resultatmålene som er nå, føles litt absurd. Hvis du jobber én time i uka, er det måloppnåelse, og det er jo fjollete. Det sier jo ingen ting om tilknytning til arbeidslivet», sier en av de kommunale informantene i undersøkelsen.

Også måletidspunktet kritiseres. Tidligere forskning har vist at sysselsettingsgraden faller over tid, og at dagens målinger derfor ikke sier noe om hvor solid tilknytningen til arbeidslivet er.

Tidligere analyser viser at kjennetegn ved flyktningene, som kjønn, alder, utdanning, antall barn og landbakgrunn, har størst betydning for måloppnåelsen, dernest hvordan programmet er organisert og til slutt kjennetegn ved kommunen, for eksempel situasjonen på arbeidsmarkedet.