FÅR ROS: Jan Trygve Røyneland har skrevet manuset til «Kongens nei» sammen med Harald Rosenløw Eeg.

FÅR ROS: Jan Trygve Røyneland har skrevet manuset til «Kongens nei» sammen med Harald Rosenløw Eeg.

Vegen fram til filmen

Jan Trygve Røyneland var i utgangspunktet ikke så opptatt av krigshistorie. Men så fikk han Kongens nei i fanget. Nå har manusforfatteren/regiassistenten sett den ferdige filmen. Da kom tårene.
Publisert
DEL
Jan Trygve Røyneland var i utgangspunktet ikke så opptatt av krigshistorie. Men så fikk han Kongens nei i fanget. Nå har manusforfatteren/regiassistenten sett den ferdige filmen. Da kom tårene.

Egentlig startet det hele julaften 2010, da en ung Jan Trygve Røyneland ble oppringt og tilbudt jobb som Erik Poppes regiassistent. Han var nyutdannet fra Filmskolen og hadde såpass mange jern i ilden at han ba om betenkningstid. Men da kjæresten, nå kona, Diana, hørte det, ba hun ham ringe tilbake med én gang og takke ja! Jan Trygve lyttet, og i januar var han på plass i fast jobb i Paradox. Rundt påsketider kom forespørselen fra Finn Gjerdrum. Han hadde to filmideer i ermet som han gjerne ville presentere for ferskingen: Birkebeinerne og Kongens nei.

– Jeg fulgte jo med i historietimene på skolen, men var ikke så opptatt av krigshistorie. Nå tok jeg likevel med meg boka til Alf R. Jacobsen på ferie til Spania. Der lå jeg på stranda i solsteken og leste om krigsutbruddet og soldater som kjempet i snøen i Norge i 1940, forteller han.

Snøen hadde så vidt lagt seg i Elverum også, i november 2011, da Jan Trygve tok med seg filmideen for å konkurrere om midler under den aller første utgaven av filmfestivalen Movies on War. Det var blitt langt utpå lørdagseftan da det endelig var Jan Trygves tur. Men ideen og lysluggens engasjerte presentasjon vekket de småslitne jurymedlemmene. Den eneste betenkningen var rollelista. Hvem skulle kunne spille kong Haakon og kronprins Olav? «Kongen må være dansk», sa Jan Trygve med overbevisning. Etter en liten tenkepause fulgte han opp med Anders Baasmo Christiansen som Olav. Det var et skudd fra hofta. Men Østlendingen, som var eneste avis som ikke ennå hadde gått hjem til middag, brakte forslaget som en sannhet. Og siden stilte ingen spørsmål ved den saken.

    Liv Simensen snakker med manusforfatteren bak filmen 3 døgn i April

    Han som ikke var så opptatt av krigshistorien, ja han skulle etter hvert bli veldig fascinert. Skrivingen startet høsten 2011. Etter hvert ble Harald Rosenløw Eeg med som forfatter, i et godt og tett samarbeid. Tre år senere var det klart for filming. Da med Jan Trygve som regiassistent.

    – Et slikt prosjekt tar tid. Her snakker vi om enormt mye planlegging, en stor jobb for å få alle pengene på plass, manuset skal være godt nok og tidspunktet skal passe for alle skuespillerne. Vi valgte jo å utsette hele filmingen for å få med Jesper Christensen som kong Haakon, siden han var opptatt med James Bond da vi egentlig skulle starte, sier han.

    Men 23. februar 2015 brakte det hele løs med filming i snø og kulde i Elverum, der slaget på Midtskogen skulle gjenskapes med mer enn hundre unge statister, meget kortklipte for anledningen. De ålet seg igjennom snøen i timevis i tynne uniformer. 90 prosent ble saftig forkjøla etterpå, men ikke én klagde.

    – Alle de lokale statistene gjorde en helt fantastisk innsats. Jeg har ikke opplevd maken. Noen dager møtte det til og med opp for mange! Og alle var like ivrige og stolte av å få være med på å fortelle historien. Hjemmet for filmen «Kongens nei» er i Elverum, det er det ingen tvil om.

    I de dramatiske aprildagene i 1940 skjedde det mye. Men i en film kan man ikke følge alle skjebner.

    – Vi snakket mye om hvilke historier vi skulle fortelle. Men det utpekte seg tidlig to personer på hver sin side: Kong Haakon og det tyske sendebudet Curt Bräuer, som til slutt møtes. Den ene kommer ut av det hele som den seirende part og den andre som en taper, eller begge taper, litt ettersom hvordan man ser det.

    – Dere skulle lage en film om en av de viktigste historiske hendelsene i vår historie. Hvordan balanserte dere fiksjon og fakta?

    – Vi skulle ikke lage en dokumentar, men vi jobbet iherdig med å få fakta så riktig som mulig. Og i det arbeidet var Ola Mørkhagen til uvurderlig hjelp! Vi visste for eksempel ikke hvordan det foregikk da Bräuer ble stoppet ved veisperring inn mot Elverum, men Ola hadde et bilde som viste at Bräuer fikk bind for øynene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ringt til Ola for å sjekke opp noen detaljer. Han svarer alltid og vet alt!

    Vanligvis er en manusforfatter ferdig med jobben i god tid før filmingen starter. Men slik ble det ikke denne gangen.

    – Vi skulle filme scenen på Gaarder gård der kongefamilien splittes og drar hver til sitt. Men den funket ikke slik vi ønsket. Da ba Erik Poppe meg om å skrive en ny versjon. Jeg holdt på hele natta, skuespillerne øvde på morgenen og vi filmet klokken 16.00, Det var et adrenalinkick uten like, smiler Jan Trygve.

    16. september er han på plass på førpremieren i Elverum, og han gleder seg enormt til å dele filmen med publikum. Sjøl så han den for første gang under Filmfestivalen i Haugesund.

    – Jeg begynte å grine før filmen var ferdig. Den er blitt akkurat slik vi så det for oss. En sterk historie om mennesker som sto for noe. Vi har nesten glemt det i dag, at vi for forholdsvis kort tid siden var et folk på flukt i et krigsherjet land. Vi fikk hjelp i Sverige og i England. Da er det et tankekors hvordan vi tar imot dagens flyktninger.

    Artikkeltags