Gå til sidens hovedinnhold

Korona forsterker behovet for bredbånd til alle

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tilgang til bredbånd er en forutsetning for å sikre befolkningsvekst, tjenesteproduksjon og arbeidsplasser. Målet må være bredbåndsdekning til alle.

Bredbånd gir innbyggerne mulighet til å få utført digitale tjenester i hjemmet og å utføre arbeid hjemmefra. Nyskaping og innovasjon er avhengig av god bredbåndstilgang. Fram mot partienes landsmøter og høstens stortingsvalg vil vi i trepartssamarbeidet i Innlandet sette søkelys på at vi er langt fra i mål. I Innlandet har vi i dag en dekning på 80 prosent. Men det er store variasjoner mellom kommunene, fra 24 prosent som det laveste til 98 prosent som det høyeste.

Paradoksalt nok kan pandemien bli nøkkelen til å gå fra å tro på hele Norge, til å bruke hele landet. Det siste årets hurtig-digitalisering har skapt et momentum som gir mulighet for økt innovasjonstakt. Over natta ble store deler av befolkningen avhengig av tekniske løsninger som allerede eksisterte, men som få brukte. Plutselig har kombinasjonen av teknologi og koronakrisen gitt distriktene en helt unik sjanse. Sammen har vi nemlig erfart at dagens teknologi og mer fleksible arbeidsgivere og arbeidstakere i kombinasjon kan være med på å sikre bosetting og jobb i hele landet.

Desto viktigere blir det å inkludere alle i den digitale utviklingen, og ta i bruk ny teknologi for å gi gode tjenester. NOU 2020:15 – Det handler om Norge lister opp tre demografiutfordringer: befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting. Fram mot 2040 vil antall personer 80+ nesten doble seg i distriktene(!)

Det må også sikres bedre mobildekning, for å ivareta bosetting og beredskap i hele landet. Forslaget om å koble den kommende frekvensauksjonen for 5G med bredbåndsutbygging er bra, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. En satsing på 5G kan ikke erstatte bredbåndsmidlene som gis til prosjekter i kommunene. Næringsliv, offentlig tjenesteyting og husholdninger vil trenge begge deler.

Det er store lokale ambisjoner over hele Norge for å komme videre med utbygging, men kun en tredjedel av fjorårets 500 søknader om offentlig støtte fikk tilskudd. I Innlandet ble det gitt 85 millioner i tilskudd, men det var søkt om hele 300 millioner. Beregninger fra Eidsiva Bredbånd viser at en utbygging til full bredbåndsdekning i Innlandet vil kreve offentlig støtte på 1,6 milliarder.

Mye av bredbåndsutbyggingen i Norge er finansiert av markedet. Tilskuddsordningen til bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare er avgjørende bidrag for å sikre bredbånd til spredtbygde områder. For oss i Innlandet vil dette legge til rette for at den store hyttebefolkningen vår kan tilbringe mer tid til fjells. Fritidsboliger og næringsbygg bør tas inn som kriterium i ordningen for støtte til bredbånd, og den årlige støtten må økes fra 2020-nivået som var 406 millioner.

Vi er på veg inn i Gigabit-samfunnet, og det er på tide å øke ambisjonsnivået for nettdekningen i Norge. Vi må derfor bli enige om nye, ambisiøse mål for høyhastighetsnett. Norge ligger godt an i forhold til andre land, men vi må ikke hvile på laurbærene.

Vår oppfordring til de politiske partiene er at vi må sette oss et nasjonalt mål om full dekning i hele landet, men også milepælsmål for hva som kreves for å komme dit, slik at vi kan være trygge på at alle landets kommuner oppfyller de krav samfunnet må imøtekomme i framtida.

Even Aleksander Hagen, fylkesordfører i Innlandet
Iver Erling Støen, regionleder LO Innlandet
Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet

Kommentarer til denne saken