Først med bok om sovjetisk oppmarsj mot norsk grense for 50 år siden

KRIGSHISTORIE: Øyvind Strann Larsen er forfatter av boka «Som en fiende mot Norge», Den handler om den sovjetiske oppmarsjebn mot norsk grense i juni 1968.

KRIGSHISTORIE: Øyvind Strann Larsen er forfatter av boka «Som en fiende mot Norge», Den handler om den sovjetiske oppmarsjebn mot norsk grense i juni 1968. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Tidligere rektor Øyvind Stranna Larsen ved Statens Skogskole i Osen er den første i Norge som utgir bok om den sovjetiske oppmarsjen mot norsk grense under den kalde krigen i 1968.

DEL

Boka har tittelen «Som en fiende mot Norge».

Unik hendelse

På ettermiddagen 6. juni i 1968, rykket den sovjetiske 45. motoriserte infanteridivisjon plutselig inn mot norsk grense med cirka 15. 000 personer, 210 stridsvogner, over 500 kampvogner, 265 artilleriskyts og 1300 lastevogner.

– Oppmarsjen var en unik hendelse. Noe tilsvarende har ellers ikke skjedd mot norsk grense etter 2. verdenskrig, sier Stranna Larsen.

Forfatteren bor i dag på Kongsberg, men var rektor på Statens skogskolen i Osen fra 1984 til 1987.

I oktober 1976 landet Stranna Larsen som ung soldat på flyplassen på Høybuktmoen i Sør-Varanger. Dette var åtte år etter den sovjetiske oppmarsjen, og han hadde ikke hørt et eneste ord om hva som skjedde ved grensen. Alt var hemmeligstemplet og de som hadde dimittert fikk beskjed om at det var en hemmelig.

– Men jeg hadde ikke vært der lenge før jeg fikk høre noen historier. Etter hvert kom det fram enda flere historier, og en handlet om en offiser som hadde desertert. Jeg ble veldig fascinert av disse historiene, pluss at jeg hadde jobbet som frilansjournalist og fotograf. For tre år siden fant jeg ut at hvis jeg skulle gjøre noe så måtte det bli nå i år når det er nøyaktig 50 år siden, sier han.

John Westgaard fra Vingelen

Etter at han begynte å jobbe med boka i 2015 intervjuet han om lag 130 personer fra hele landet, hvorav cirka 100 ble berørt av den sovjetiske innmarsjen.

John Westgaard fra Vingelen er en av disse intervjukildene som forteller om sine opplevelser i boka. Han har ikke besvart våre henvendelser.

I tillegg har Stranna Larsen gjort grundige studier av militære arkiv og Riksarkivet. Han har også fått avgradert en del tidligere hemmeligholdte rapporter fra E-tjenesten. Dette har han sammenholdt med det befal og soldater har fortalt han.

Skarp alarm

– Situasjonen ble så truende at Garnisonen i Sør-Varanger valgte å utløse skarp alarm. Garnisonen var satt i krigsberedskap. Dette har trolig ikke skjedd ved andre norske militærleirer etter 2. verdenskrig, står det på bokomslaget.

I den illustrerte boka, som har fått støtte fra Det Faglitterære Fond, formidler intervjukildene spennende, dramatiske og ikke minst spesielle historier. Leserne følger soldatene fra de starter avtjening av verneplikten i 1967, og får et interessant innblikk i militærlivet. Særlig gjelder det grensejegertjenesten på slutten av 1960-tallet.

Flere kapitler gir også god innsikt i den kalde krigen, samt bakgrunn og årsaksforklaringer for den sovjetiske oppmarsjen. I boka stiller også forfatteren spørsmål ved om manglende etterretnings-varsel før og under oppmarsjen er den største etteretningsskandalen etter krigen.

Russland ingen fiende

– Nå er det en avtale om varsling om øvelser og russerne kan ikke sette i gang slike angrep i dag. Sovjetunionen hadde heller ingen intensjoner om angrep for 50 år siden. De gjorde innrykket som en protest mot det de mente Norge gjorde feil mot dem med å tillate deltakelse av tyske tropper i Nato-øvelser. Det viktigste er at statsminister Kosygin uttalte at «Norge betraktes fra tysk side som et operasjonsområde til Sovjetunionen», og fortsatte med at «I sine planer ser tyskerne på Norge som et bruhode», sier Strann Larsen.

Han understreker til slutt at han på ingen måte oppfatter at Russland er en fiende mot Norge i dag.

Artikkeltags