Folkemusiker Annar (43): – Et fantastisk arkiv som vi kan fordype oss i

KJÆR SKATT FOR FOLKESANGER: Annar By er glad for enda flere skillingsviser å sette musikk til, nå som flere bøker og viser fra Helge Væringsaasens samling er digitalisert. Torsdag er det spesialomvisning og Annar skal spille.

KJÆR SKATT FOR FOLKESANGER: Annar By er glad for enda flere skillingsviser å sette musikk til, nå som flere bøker og viser fra Helge Væringsaasens samling er digitalisert. Torsdag er det spesialomvisning og Annar skal spille. Foto:

Norges største private boksamling befinner seg på Glomdalsmuseet. Nå er det laget et digitalt register over eldre bøker og skillingsviser.

DEL

– Skillingsvisene er folkekjære, litt eksotiske, litt rare, litt sentimentale. Det er ikke dikt akkurat, ingen Shakespeare. Men veldig folkekjære. De handler om livet på godt og vondt. Mange av dem var rene nyhetsmeldinger på rim, sier Annar By fra Elverum.

Folkemusikeren, gitarist og vokalist, som er en del av de «fleste» band innen rock og folk, har brukt skillingsvisene lenge. At det nå blir enda lettere tilgjengelig med en digitalisering av arkivet på Glomdalsmuseet, er han glad for.

– Det er et fantastisk arkiv som vi kan fordype oss i. Trenger vi en fengselshistorie så finner man den her, sier han.

Ofte er skillingsvisene uendelig lange, kanskje 18 vers, de er på rim og har fin rytme. Kanskje fordi de tilhører den muntlige overleveringstradisjonen der rim gjør det lettere å huske.

Torsdag kveld skal Annar synge og spille noen skillingsviser i anledning en spesialomvisning i den helt spesielle bok- og skillingsvise-samlingen på Glomdalsmuseet.

Det var elverumsing, verdensborger, venstremann, republikaner, skog- og industrieier, kunstmesén, samfunnsstøtte og skolemann Helge Væringsaasen (1835–1917) som samlet 60.000 bøker og 50.000 viser. Samlingen er Norges største, den eies av Elverum kommune og forvaltes av Glomdalsmuseet.

I år er det 500 år siden boktrykkingen startet i Norge, og feiringen markeres med Bokåret 2019. Glomdalsmuseet har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket til å registrere og digitalisere flere av bøkene fra perioden 1519–1850. Det er registret 800 norske bøker fra denne tidsperioden, og 247 viser. Mange av bøkene er fra før digitalisert av Nasjonalbiblioteket med unntak av 11 bøker. Bøkene og visene er nå er digitalisert av Anno Digital på Tynset.

– Digitaliseringen gjør arkivet og samlingen lettere tilgjengelig for forskere i Norge og utlandet, for musikere og vanlige folk, sier prosjektansvarlig Hilde Joramo på Glomdalsmuseet.

Prosjektet søkte og fikk 350.000 kroner fra Nasjonalbiblioteket, og har brukt en egenandel på 427.472 kroner, til sammen 777.472.

Artikkeltags