Gå til sidens hovedinnhold

Gjenforener bandet

Artikkelen er over 8 år gammel

Boxbury Beat var et velkjent navn i 1985. De forsvant, men musikken har levd på nettet. Nå tar de opp tråden igjen.

På begynnelsen av 1980-tallet var det tre gutter fra Elverum som dannet bandet Boxbury Beat, en lovende synthesizer-gruppe.

Einar Øverenget, Helge Hellebust og Kent Maurstad så for seg en karriere som popstjerner.

Da platekontrakten med EMI var et faktum og singelen «Never along with you» ble utgitt var det strake veien mot toppen for de tre gutta.

På veien var det bare en liten fartshump: bandet a-ha.

Boxbury Beat ble tonet ned. Skole og familieliv tok over, men musikken har levd sitt eget liv på internett.

– Vi visste ikke at det fortsatt var folk som hørte på oss, men det er et miljø for den type musikk nedover i Europa, sier Kent Maurstad.

Vi har møtt han utenfor ungdomshuset i Elverum hvor bandet er samlet for øving. Nå, nærmere 30 år etter bandets karriere, har de bestemt seg for å ta opp tråden.

– Nå skal vi ha verdensherredømme, sier Einar Øverenget, grav alvorlig. Det tar ikke lange stunden før han bryter ut i latter.

– Nei, dette gjør vi utelukkende for vår egen del. Vi skal kose oss, og hvis andre synes det er greit å høre på, så er det flott. Hvis de ikke gjør det, så koser vi oss allikevel, smiler bassisten.

– Terningkast biter ikke på oss nå lenger, legger Kent til.

Gir ut CD

I 2009 ble det utgitt en CD ved navnet «Maskindans».

En CD som samlet synthmusikk fra '80-tallet som ikke tidligere har vært utgitt.

Her fikk Boxbury Beat et påskudd for å samle troppene igjen.

Drømmene startet å vokse igjen, og nå skal bandet holde konsert på «Under brua»-festivalen på lørdag, samt at en CD-utgivelse i løpet av høsten er under planlegging.

– Jeg mener at disse låtene har livets rett. Vi synes det er gode låter, ellers ville vi ikke gjort dette, sier Einar om sangene som blir på den nye plata.

Det blir ni sanger fra det glade 80-tall, en sang fra nittitallet, samt en helt ny.

Mye lettere nå

Musikken beskriver de som «synthmusikk fra tidlig 80-tall». Med trykk på tidlig.

– Det er ikke fra slutten av 80-tallet, nei! Det hører man på skarptromma, forklarer Einar. De mimrer tilbake til synthmusikken på den tiden.

– Skulle vi ha lyden av knust glass stod vi med en flaske i en pose og slo på den med en hammer. Nå er det bare å laste ned lyder på iPhonen sin, sier Kent, og roser Helge for arbeidet han har gjort med å digitalisere de tidligere innspillingene.

Synthmusikken er mye enklere å lage med nåtidens teknologi. Det vil ikke dermed si at det er lettere å slå igjennom som band.

– Men en ting er sikkert, vi er mye kjekkere nå enn da, ler Einar.

Kommentarer til denne saken