Sissel – fra Parton til Puccini

DOLLY: Sissel framførte en skikkelig hoftevrikkende versjon av Dolly Partons "Marry Me" <I>–</I> i stilig off-white buksedrakt.<I>Foto: Anita Høiby Gotehus</I>

DOLLY: Sissel framførte en skikkelig hoftevrikkende versjon av Dolly Partons "Marry Me" <I>–</I> i stilig off-white buksedrakt.<I>Foto: Anita Høiby Gotehus</I>

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Fløyen og Ole Bull-statuen manglet riktignok, men ellers var Sissel Kyrkjebø på hjemmebane på Prestøya i går kveld. Med mørke skyer over trekronene, og spredte regndrypp på publikums neser.

DEL

Omkring 1.200 mennesker i godt voksen alder hadde fem kvarters hyggelig opplevelse med Sissel – som har den gudbenådede evnen at det aller meste av det hun gjør virker som om det kommer fra hjertet – om det enn er aldri så innøvd og innstudert.

Og når hun i en voksen alder av 40 år fortsatt kan koste på seg tenåringens sjarmfulle fnis, og kokett kombinerer det med den modne kvinnens selvsikkerhet – da går det hjem. Selv om hun ikke overrasker. Og ikke tar sjanser.

Ingen ønskekonsert

Sissel Kyrkjebø gjør bare to konserter i Norge i sommer; Prestøya og festspillkonserten i Nygårdsparken hjemme i Bergen.

Der sang hun duetter sammen med waliseren Bryn Terfel, og med bergenssymfonikerne i ryggen. Langt mindre pretensiøst i gapahuken på Prestøya, med en leken og velopplagt sekstett rundt seg, og et utvalg på ikke mindre enn 16 sanger pluss to ekstranumre levert med litt hyggelig småprat innimellom.

Innledningen var løfterik; en litt rockete variant av folketonen/Støylen-salmen "Eg veit i himmerik ei borg". Deretter en ikke veldig inspirert "Innerst i sjelen", mottatt med velvillig applaus.

Derfra kunne kvelden med Sissel ha gått alle veier, og mange håpet kanskje på litt greatest hits og i hvert fall hits, men etter å ha uttrykt veldig glede over å være på den utrolig vakre Prestøya presenterte hun kveldens program som "litt histen og pisten, og satt sammen fordi det passer akkurat her."

Fra Parton til Puccini

Hva som passer kan jo diskuteres til Prestfoss går tørr, men spennvidden ble i hvert fall stor, fra en livat Dolly Parton-countrylåt som "Marry Me" med sensuell hoftevrikk, til en intens "O mio babino caro" – som kanskje var det nærmeste konserten kom til et lite magisk øyeblikk.

Det var Sissel på sitt ganske beste. Med full kontroll, og en stemme som neppe har vært bedre.

Ellers en skikkelig gryterett fra Aha til "Lille vackre Anna" med bluesete munnspill bakom, Gershwins "Summertime", en flørtete "Vestland, Vestland" inntatt med eplesider, og framover mot Vinjes "Den dag kjem aldri" med ørliten etnisk fot.

Litt dansk, litt svensk, litt engelsk og litt norsk. Og som siste ekstranummer "Se ilden lyse". Den ventet alle på.

Og varmen gjorde godt, så uggent som det var.

For tredje gang

Dette var tredje gang for Sissel Kyrkjebø i festspillsammenheng; hun begeistret en fullsatt Elverumshall i august 2002 – da mer enn 1.200 mennesker trykket seg sammen for å høre henne synge klassikerne sine.

I 2006 sang hun på Prestøya, for 3.500 tilhørere – og slo dermed Robert Wells/Peter Jöbacks rekord for festspillkonserter der ganske ettertrykkelig. Ingen har vært i nærheten siden.

Men egentlig skulle Kyrkjebø hatt sin festspilldebut allerede i 1987 – året etter at hun var pauseartist under den internasjonale Eurovision Song Contest i Bergen.
Daværende festspillgeneral Johan Enger tok omgående kontakt, men da 17-åringen la et krav på bordet om 70.000 kroner i honorar for 25 minutters opptreden, var det ikke aktuelt.

Tar nok en pause

Med "bare" 1.200 på øya, blir det neppe mer Sissel på noen år. Nå er liksom alle gode ting tre...

Artikkeltags