Kraftprøven som treffer hjertets innertier

GLITRENDE: Håvard Bakke får fram braklatteren, men også de rørende øyeblikkene gjennom forestillingen «Willie Nelson kjente mor mi». Bak: Frode Berntzen og Trond Augland. Foto: Rune Hagen

GLITRENDE: Håvard Bakke får fram braklatteren, men også de rørende øyeblikkene gjennom forestillingen «Willie Nelson kjente mor mi». Bak: Frode Berntzen og Trond Augland. Foto: Rune Hagen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

«Willie Nelson kjente mor mi» Teater Innlandet/ Musikk i Hedmark Premiere Elverum Kulturhus Hovedrolle: Håvard Bakke

DEL

Han er innom minst 15 karakterer underveis, og får dem alle til å leve.

Håvard Bakke får virkelig forestillingen «Willie Nelson kjente mor mi» til å skinne!

SE VIDEO:

La det være sagt med én gang: Knut Nærum har skrevet et fantastisk manus.

Med ekte varme, krydret med en rikelig dose humor.

Men for å løfte dette fra ord på et papir og noter på et ark, trenger du en dyktig skuespiller og et knippe gode musikere.

Det møtte vi som hadde gleden av å være i Elverum kulturhus onsdag kveld.

Hikstende latter og lattermild humring

Fra Håvard Bakke og musikerne Frode Berntzen, Helge Harstad og Trond Augland bokstavelig talt slo an tonen, var publikum så absolutt med på notene.

Historien om strøbilsjåføren Nils fra Elverum, som aldri har visst hvem den biologiske faren er, får fram hikstende latter, som glir over i blanke øyne og tilbake til lattermild humring igjen.

LES OGSÅ: – Jeg har fått drømmejobben

På hjemmebane satt da også hvert eneste poeng onsdag kveld.

Fra kara på Kremmer'n Café, som vet svaret på alt (unntatt strengt tatt det eneste Nils vil ha svar på, hvem er egentlig faren hans – og hvorfor skrur moren av radioen hver eneste gang det spilles Willie Nelson-sanger?), via hverdagen på Moen sykehjem til hardtslående fyrer på Vestad.

Her finnes det ingen brister i de geografiske kunnskapene.

Samtidig er Nils en allmenn, hjertevarm fyr vi alle kan kjenne igjen, uansett hvor vi har vokst opp.

Kraftprøve

De humoristiske anslagene kommer tett som hagl.

Men det faller like naturlig at vi følger Nils når han er på sitt mest sårbare.

Han som er veldig glad i mor. Og som viser det på sitt vis, sjøl om man aldri gir klemmer i deres familie.

Håvard Bakke er eneste skuespiller på scenen i halvannen time.

Men det føles ikke slik. For sannelig klarer han å skape liv i alle de andre personene i historien også. Maken til kraftprøve skal du lete lenge etter.

Men det funker. Det funker utrolig bra.

Her er det dialog så det holder, og du blir kjent både med Nils og menneskene i livet hans.

Musikk er en naturlig del

Det kan kanskje virke pussig å skulle bryte ut i sang midt i et teaterstykke.

Men her er musikken både et premiss og en naturlig del av historien.

Sangene driver handlingen fram, og er valgt med omhu.

Noen kun som snutter på «radioen», andre med tekst som utdyper like mye som dialogen ellers.

Alle framført med musikalsk tyngde fra erfarne musikere, som klarer å gi sangene farge og variasjon, og alltid formidle en mening.

Sammen med filmene som vises på kulissene, tar musikken oss med på reisen Nils legger ut på for å finne svar.

Og vi henger med på tur, morer oss og heier på Nils i jakten på far.

Effektene ellers på scenen er få, men virkningsfulle. Som da lysets skiftninger skaper stemningen, eller godstolen, lampa og bordet tar oss med hjem.

Fulle hus

I kveld inntar Håvard og musikerne Hagelund i Trysil.

Der bør det bli fullt hus, i likhet med de andre stoppene på turneen.

Allsidigheten Håvard Bakke står for, kommer virkelig til sin rett i denne forestillingen.

Etter 25 år som skuespiller, musiker og sanger, sier han sjøl at han endelig er klar for en slik type utfordring.

Selvfølgelig er du det, Håvard. Og heretter kan du trygt ta det inn over deg.

Og presentere deg som skuespiller. En dyktig en.

Artikkeltags