De er blant de virkelige nestorene i svensk musikk, Flamingokvintetten, som ble dannet i Partille i 1960 av Gunnar Karlsson, Hasse Carlsson, Bjarne Lundqvist, Dennis Janebrink och Carl-Mårten Nilsson.

– Vi ville skille oss ut litt blant alle bandene som hadde dobbeltnavn, og da kom ideen om Flamingokvintetten, som vi syntes var mer eksotisk. Og det funket! Vi tegnet til og med en egen logo, med fem flamingoer der vi puttet inn hodene våre på toppen. En arrangør syntes imidlertid at annonsen ble så diger. siden fuglene var så høye, så han kuttet av beina. Det så ut som fem ender!

Bassist Dennis Janebrink ler høyt og hest. Han er blitt skikkelig forkjølet, men lar det på ingen måte stoppe seg.

Avskjedsturné?

For en mann som har levd av musikken siden 1965, er litt sjukdom absolutt ingen grunn til å legge seg på sofaen. Riktignok er gjengen ute på noe de kaller «The Final Tour» for tida, men at de skal gi seg, tror de ikke på sjøl en gang.

– Det vi har sagt, er at vi skal slutte med konsertshowene som vi har hatt på teater og lignende steder. Men spille til dans skal vi fortsatt gjøre. Og så vil vi gjerne nå ut til hele vårt fantastiske publikum, så nå har vi drevet og takket av en stund. På programmet står det at vi skal holde siste konsert for et sittende publikum til høsten, men vi får nå se, smiler Dennis.

– Så lenge Hasse orker å synger, så kjør vi!

Mistet keyboardist

Den gjenkjennelige vokalisten er sammen med bassist, sjarmør og showmannen Dennis de eneste som er igjen fra originalbesetningen. Noen har valgt vekk musikerlivet eller gått over til andre band, mens bandet i 2004 opplevde en tragedie da keyboardisten Fredrik Strelvik omkom under Tsunamien. Men med dagens besetning er orkesteret like livskraftig som før.

– Vi har det utrolig artig sammen. Og med yngre, dyktige musikere på laget, må vi veteranene strekke oss skikkelig, smiler Dennis, som sammen med resten av bandet banet veg for de som kom etter, i forhold til bruk av profesjonell lyd og lys på spillejobbene. Her er det da heller ikke snakk om å jukse, men å spille live.

Eget plateselskap

Han har utallige opplevelser i bagasjen. Men en av de største var å oppleve det store gjennombruddet, da «Hon är sexton år i dag» i 1968 føk rett inn på toppen av listene i Sverige og ble der.

– På 1970-tallet startet vi vårt eget plateselskap. Selvfølgelig har vi også opplevd roligere perioder, men totalt har det gått bra. Og vi er blant de få bandene fra vår generasjon som fortsatt er i gang, sier han.

En stor del av drivkraften henter de fra publikum.

– Det er fortsatt akkurat like artig å spille ute for folk! Og det er aller morsomst i Norge. I Sverige er det så mye diskusjon om dansen, noen skal ha det på den ene måten og andre på den andre måten, og så blir det en maktkamp. I Norge er det mer fest, og alt handler om å hygge seg på dansegulvet. Jeg gleder meg skikkelig til å spille i Elverum fredag, sier den erfarne musikeren, som sjøl har to sønner som har gått i farens fotspor. Casper som musiker i Arvingarna, sammen med Hasses to sønner.

– Vi har spilt en del med dem, blant annet på MS Norway i Karibien, og det var ekstra stas. Vi har samarbeidet med flere norske band også og kjenner Ole Ivars spesielt godt. Men vi gleder oss skikkelig til å samarbeide med Contrazt denne gangen. Og så håper vi at folk kommer, danser og koser seg!