Avdelingsdirektør Jan Hoff Jørgensen er ikke overrasket over Riksantikvarens utspill om at danserestauranten fredes.
– Vi har hatt god dialog lenge, og har skjønt hvilken veg det ville gå. Så vi forholder oss til det, sier Jørgensen.
– Hvor skaffer dere penger til restaureringen?
– Nei, det vet vi ikke. Anno har Norges største private bygningsmasse, rundt 500 hus og bygninger å ta vare på. Det brenner flere steder. En kostnad på 10 til 15 millioner kroner er altfor stor bør for Anno. Men når storsamfunnet mener at bygningen skal fredes, så må staten være med og finansiere det.
– Men dere får allerede offentlige penger?
– Til driften, ja. Men vi er eid av en privat stiftelse. Dette er jurist-mat, så det må vi se på.
Begrenset bruk
Riksantikvaren er mest nøye på fredningen av den ytre danserestauranten og platten. Bygget ellers kan endres noe, tilbygget fra 1970-tallet kan fjernes. Riksantikvaren er nøye med at museet eier og bestemmer bruken. De ser gjerne at det blir et årlig dansearrangement årlig framover.
– Hvordan vil museet ta danserestauranten i bruk?
– Det har vi diskutert i mine snart 20 år som leder, og også før det. I dag er det ingenting å vise fram. Vårt håp er å få det tilbake i original stand og så ta det i bruk som et antikvarisk bygg med omvisninger i. Det er ikke egnet for utstillinger. Vi kan sette opp noen aluminiumstavler og vise historien om danserestauranten og dansekulturen på 1950- og 60-tallet. Men vi kan ikke fyre opp lokalet.
– Riksantikvaren ser for seg et dansearrangement årlig. Hva med dere?
– Historikken her er at politiet stanset dansefestene på grunn av fyll og bråk. Da må de i så fall åpne igjen. Ved en fredning så er det en del minimumskrav til bruk. Jeg kan ikke se at det er så store bruksmuligheter, grunnet brannfaren. Eventuelt at scenen kan flyttes dit under Liv i stuene om det regner, sier Jørgensen.
Sjeldent formålsbygg
Danserestauranten sto ferdig i 1960, tegnet av etterkrigsarkitekten Are Vesterlid. Bygget fikk Treprisen i 1962. Det beskrives som et formålsbygg med trekk fra nordisk modernisme og japanske byggetradisjoner. Riksantikvaren mener at Norge ikke har noen tilsvarende bygg som forteller en så god danse- og folkekulturhistorie i Norge.
Beskrevet som «nitrist betongbunker» - nå er den 57 år gamle danserestauranten fredet