Gjermund vant mer enn tre VM-gull – han vant alle

DEL

MinneordEn hel nasjon satt i åndeløs spenning og så på en snøkledd trelegg under VM-femmila på fjernsynet. – Gjermund nå må du komme, skrek NRK-journalist Jarle Høyseter.

Gjermund Eggen kom og han kom i tide. Den unge engerdølen tok sitt tredje VM-gull. Han ble folkeeie og Norges største skikjendis.

Mandag klokken 17.15 døde Gjermund Eggen på Elverum sjukehus med sine aller nærmeste rundt seg etter kort tids sjukeleie.

Gjermund Eggen ble 77 år gammel.

Eggens bortgang vil bli mottatt med sorg over hele Norge. Få om noen norske idrettsutøvere etter krigen har skapt så stor begeistring og gitt så intense gledesstunder som den talentfulle skiløperen fra Hylleråsen i Engerdal.

Flere skiløpere har vunnet flere gullmedaljer, men få kan måle seg i popularitet og evne til kommunikasjon. Rundt 70.000 mennesker har kommet i busslaster for å besøke Gjermund og Anne Eggens hjem på Egga. Her har de blitt møtt med gjestfrihet, Annes egenbakte kringler – her har de fått høre Gjermund fortelle om skikarrieren og om hjembygda Engerdal som han elsket og var tro mot gjennom hele sitt liv.

Ikke uten grunn kom mange tilbake flere ganger. Pensjonister fikk gjenoppleve sine beste ungdomsår gjennom Eggens karriere og skilegendes unike fortellerevne.

Alle følte seg vel på Egga. Alle reiste hjem som varme ambassadører for Engerdal.

Gjermund og Anne var klar til å ta imot nye busslaster til sommeren før sjukdommen rammet.

Sammen med tvillingbroren Jo ble Eggen-tvillingene tidlig et begrep i langrennssporet på 60-tallet. De hadde OL-helten Hallgeir Brenden fra Trysil som stort forbilde. De jobbet sammen med faren, Per Eggen i skogen fra de var 13 år gamle. De skulle bli skogsarbeidere og de skulle bli skiløpere.

Gjermund ble norsk juniormester i 1961 med Jo på tredjeplass. Siden kom de på landslaget sammen. Begge deltok for Norge på tre mila under ski-VM i Kollen i 1966. Hele det norske landslaget mislyktes. Gjermund fikk sjansen igjen. Resten er norsk skihistorie, mørkluggen fra Engerdal vant tre VM-gull på hjemmebane.

På knapt en uke var Gjermund blitt rikskjendis; en som alle ville ha en bit av, en som jentene drømte om og gutta så opp til.

Fjernsynet hadde kommet med voldsom gjennomslagskraft. Gjermund kom fra skogen og tømmerkoia og staket seg rett inn i stuene til folk. Han kunne mer enn å gå fort på ski, han sjarmerte med raske og gode replikker på en peisknitrende dialekt, slik skihistoriker Thor Gotaas en gang har omtalt målet til Eggen.

Det var Beatles-hysteri rundt den nye skihelten. Han var mørk, vakker og full av naturlig sjarm.

Folk kom til Egga, ringte på eller slo opp telt på gården for å møte Gjermund. Selv måtte han flykte til nabogarder for å søke ro.

Likevel var det en del i ham som likte oppmerksomhet. I to somre reiste han rundt sammen med showbandet Dizzie Tunes. Wenche Myhre var også med. Han opptrådte og sang på kveldene og trente på dagtid. Visekunstner Vidar Sandbeck fra Åmot skrev teksten til «Engerdalsvalsen» som føk til topps på hitlistene.

– Jeg er vel eneste som har fått sølvplaten for 25.000 solgte singler uten å ha sangstemme, oppsummerte Eggen om egen sangkarriere.

Sammen med Østlendingens Stein Berg ga Eggen ut boka «3xgull» etter VM-suksessen i 1966. En bok med litterære kvaliteter. Også den ble en bestselger.

Eggen ble aldri OL-mester; han ble sjuk under OL i Grenoble i 1968 og måtte reise hjem. Tanken på ikke å få gå på OL-laget sammen med bestevennene Ole Ellefseter, Odd Martinsen og Harald Grønningen ble Eggens såreste idrettsminne.

Likevel var han igjen verdens beste skiløper i 1969.

Men oppstarten av Eggen skifabrikk samme år og nye familieforpliktelser gjorde det vanskelig å satse like konsentrert som tidligere. Eggen konkurrerte likevel på ski fram til slutten av 70-tallet. Han har også vunnet i Lahti og Falun, vært damelandslagstrener og blitt hedret med utallige priser.

Gjennom sin suksess og sin væremåte fikk Gjermund Eggen mange tilbud. Men han valgte å bli i Engerdal.

Ikke minst var Eggen særdeles stolt over at produksjonen av Eggen ski ble kommunens største private arbeidsplass med 25 ansatte på det meste. Selv var han både salgsrepresentant, markedssjef og disponent før fabrikken gikk inn i 1983 – mye på grunn av konkurransen fra statsstøttede skimerker i utlandet.

I stedet satset Eggen på sauehold. Raskt ble han en viktig og uredd stemme for distriktene i kampen mot sentralisering innen landbruket. Ledelsen i hans parti Venstre fikk klar beskjed om hva han mente i rovdyrsaken, ikke minst etter han som mange andre sauebønder måtte gi opp driften som følge av rovdyrtrykket.

Det var han som satte Engerdal på kartet – det var han som ble bygdas fremste ambassadør

Gjermund Eggen sa også tydelig fra når hans gode venn, Kjell Inge Røkke gjorde narr av engerdalsdialekten under en strid med daværende næringsminister Sylvia Brustad.

– Jeg kjenner Røkke som en kjernekar. Men det er lavmål å gjøre narr av den flotte dialekten vår. Dialekten er en viktig del av identiteten vår, sa Eggen – og fikk på ny nasjonal oppmerksomhet.

Gjermund Eggens mest unike egenskap var evnen til å kommunisere med folk. Han fikk alle til å føle seg spesielle og sett. Han hadde enn egen aura rundt seg. I mine over 30 år som journalist har jeg aldri møtt et menneske som pratet så lett og naturlig med folk som Eggen.

Det er en egenskap som ikke kan læres, kun bæres.

Kong Harald brukte bare noen dager på å rydde fridager i kalenderen da Gjermund fortalte kongen at skiheltene fra 60- og 70-årene fortsatt hadde årlige treff. Sammen med stafettlaget fra VM i ’66 feiret kongen glade guttedager på hytte i Engerdal med Gjermund som selvskreven vert.

På guttetur til Old Trafford og på besøk lengst inne i Pasvikdalen har reaksjonene vært de samme. Folk ville treffe Gjermund, de ville snakke med ham – og mange hadde gode opplevelser de knyttet til hans idrettskarriere. Overalt var Gjermund imøtekommende og vennlig.

Helt til det siste har han blitt invitert rundt i hele Norge for å fortelle om skikarrieren og livet etterpå. Gjermund Eggen har også vært selvskreven leder for de årlige skitreffene blant godt tilårskomne skihelter. Han har ringt og holdt styr på bursdager og bryllupsdager og vært limet i kameratgjengen.

– Jeg var egentlig lykkeligst som idrettsutøver fra 1958 og fram til VM i 66. Da fikk jeg utvikle meg i fred som menneske og skiløper. Jeg kjente gleden av å være i utvikling, steg for steg. Etter VM-dagene ble livet aldri det samme. Det var ville tilstander. Men jeg lærte meg å bli en offentlig person, fortalte Gjermund i en samtale for noen år siden.

Flere ganger nevnte Gjermund at han nok var for lite flink til å si nei. Men han ønsket ikke å bli oppfattet som høy på pæra. Han ønsket ikke å skuffe andre.

Til tider kunne det bli for mye – til tider kunne det også være slitsomt å hete Gjermund Eggen, og være kjent blant mange generasjoner.

For tre år siden fikk Gjermund Eggen møte igjen sin største konkurrent Vjatsjeslav Vedenin utenfor Moskva. De hadde ikke sett hverandre på over førti år; et rørende møte mellom to legender som snakket ulike språk, men som likevel forsto hverandre tross kulturelle og politiske barrierer.

Vedenin fortalte om tsjekkere og slovakere som spyttet og slo etter ham mens de ropte «okkupant, okkupant» – knapt ett år etter at Sovjetunionen hadde invadert Tsjekkoslovakia. – Kun en gratulerte meg med andreplassen. Og det var vinneren Gjermund Eggen, sa Vedenin og la hodet inn til Eggen med takketårer i øynene.

Siden plantet de et vennskapens tre sammen.

Det som likevel gledet Gjermund aller mest var at han fikk ha med seg sin Anne på Russland-besøket til Vedenins familie. Det var Anne som satt hjemme og passet barna og fjøset mens ektemannen var på reisefot.

Gjermund snakket alltid varmt om sin Anne. Tromsøjenta var ankeret i livet. Hun ble mer engerdøl enn engerdøler flest. Sammen fikk de tre voksne barn med samboere og sju barnebarn som alle har sterke bånd til Hylleråsen og Lillerødåsen.

Om noen måneder skulle Anne og Gjermund feire femti års bryllupsdag.

Med Gjermund Eggens bortgang har Engerdal mistet sin aller største sønn.

Det var han som satte Engerdal på kartet – det var han som ble bygdas fremste ambassadør.

Engerdal har vist å hedre Gjermund Eggen med en egen statue utenfor kommunehuset. Sju-åtte tusen møtte under avdukingen ved Engerdalsdagene i 2006.

I Engerdal sentrum går Gjermund Eggen stilfullt og evig på ski.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags