Gå til sidens hovedinnhold

Livet etter pandemien

Valgkampen handler alt for lite om utenforskap og økte forskjeller i Norge.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Gjenåpningen av Norge er midlertidig bremset ned bitte litt, men gradvis vil befolkningen være så godt som ferdig vaksinert og vi tar hverdagen vår tilbake. Det siste halvannet året har påvirket oss mye. Mange unge har måttet sette livet på vent og mange arbeidstakere har mistet levebrødet.

Samtidig har noen bransjer opplevd vekst og framgang. Folk har kjent på ensomhet og mange sliter psykisk, mens andre har erfart at det er mindre stress, mer tid og færre prestasjonskrav på hjemmeskole og hjemmekontor.

Statistikk fra SSB viser at færre døde mens fruktbarheten økte. Levealderen har også steget. Flere har kjøpt seg hytte og hund, men det var færre hjerteinfarkt og færre tyverier. Det var nedgang i innvandring fra 2019 til 2020, til det laveste nivået siden 2004. Derimot var de innenlandske flyttingene langt mer normale i omfang, med en liten økning. Flytting fører vanligvis til sentralisering, og sånn ble det også i fjor. Samtidig er det også motstrømmer, og det spekuleres i om pandemien har gjort at flere ønsker å flytte ut av de større byene.

Valgkampen har så langt handlet lite om utenforskap. Altfor lite, tatt i betraktning at pandemien har forsterket forskjellene i samfunnet. Det er flere som ikke deltar i arbeidslivet eller tar utdanning. Flere som mangler språklig eller kulturell tilknytning.

Pandemien har påvirket ulike aldersgrupper forskjellig, og forskjellene mellom kjønnene har økt. Kvinner har blitt mer påvirket enn menn, både sosialt og økonomisk.

Det motsatte av utenforskap er medborgerskap, eller fellesskap om en vil. Det handler om å delta i samfunnet. Utenforskap kan være hardt å oppleve for den enkelte og er veldig uheldig for velferdssamfunnet vårt, som mister verdifulle og nødvendige ressurser.

Dette må settes på dagsordenen!

Kommentarer til denne saken