I sommer blir det heksefestival

HEKSER: I sommer blir det heksefestival i Løtenfjellet. (Foto: Maya H. Petersen, Colourbox)

HEKSER: I sommer blir det heksefestival i Løtenfjellet. (Foto: Maya H. Petersen, Colourbox)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I ei ikke altfor fjern fortid ble kvinner og menn brent på bål for hekseri og trolldom. Nå skal den mørke historien fram i lyset, med heksefestival i Løtenfjellet.

DEL

Gitvola i Løten var på 1600-tallet kjent som det lokale Bloksberg.

Dit red Ingeborg Knutsdatter på ei geit, ifølge anklagene.

Sønnen Peder tilsto etter tortur og ble i 1625 dømt sammen med mora.

Begge ble brent på bålet, ifølge historiske kilder.

De to var ikke alene.

Det foregikk rundt 900 trolldomsprosesser fram til starten på 1700-tallet, ifølge Norsk Folkeminnesamling.

Gitvola (eller Gjetholen) er i dag mest kjent som idyllisk turmål, 852 meter over havet og Løtens høyeste punkt.

Men stedet har en nattsvart historie, fastslår Helle Jordbræk, som jobber med salg og utvikling ved Budor Gjestegård.

– Vi ønsker å sette Gitvola mer på kartet, sier hun.

Starten på den nye satsingen blir en heksefestival på Budor lørdag 27. juni, med flere aktiviteter og tilbud for små og store, og med guidet tur til stedet der de lokale hekseprosessene fant sted.

– Vi ønsker å vise at Budor har mye mer å by på enn ski og langrenn, sier Helle Jordbræk. De historiske hendelsene bør være grunnlaget for en merkevare, mener hun.

– Når folk tenker på Gitvola, så skal de tenke på hekser.

Budor-selskapene og Løiten Almenning samarbeider nå om å planlegge heksesatsingen, med skilting, aktiviteter og på sikt kanskje et historisk spill som kan framføres på Gitvola.

– Vi synes det er spennende og har veldig tro på dette, sier Jordbræk og understreker at sommerens festival er starten på noe mer.

Noen vil nok mene at heksetemaet er for ubehagelig til å lage festival av.

Men fortida slipper ingen unna, framholder arrangørene på Budor.

– Vi vil vinkle dette på en spennende måte og trekke fram det historiske. Vi ønsker ikke at det skal være tungt og dystert, forsikrer Helle Jordbræk.

Artikkeltags