Mareritt på drømmetomta

FARLIG AVFALL: Ei nedgravd fylling utgjør størsteparten av boligeiendommen til Renate Ous og Brune Nyberget i Løten. (Foto: Merete N. Netteland)

FARLIG AVFALL: Ei nedgravd fylling utgjør størsteparten av boligeiendommen til Renate Ous og Brune Nyberget i Løten. (Foto: Merete N. Netteland)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tre år etter at familien kjøpte drømmetomta i Løten, ble de første restene av skrot avdekket. Nå viser det seg at eiendommen er til dels kraftig forurenset.

DEL

Overalt på bakken ligger det glasskår og metallbiter. Alt fra gamle biler til medisinflasker stikker opp av jorda. Mye er fortsatt skjult, ingen vet hva som er spredt med grunnvannet.

– Nå er det gravd tre meter ned, og det er skrap og avfall så langt vi kan se, sier Bruno Nyberget.

Han og samboer Renate Ous kjøpte den 4,5 dekar store boligtomta i 2008. Hit flyttet de med to barn og fikk etter hvert nummer tre.

Yngstebarnet får i dag ikke lov å leke på den delen av eiendommen som viser seg å ha vært brukt til skraphandlervirksomhet. Det utgjør om lag tre mål av tomta.

– Det er en fryktelig belastende situasjon, sier Renate Ous.

Var uvitende

Paret handlet i god tro og ble ikke informert om tidligere forhold da de kjøpte eiendommen.

– Da hadde vi aldri kjøpt den, fastslår Renate.

I vår ble det gjennomført miljøundersøkelser på tomta, og den ferske rapporten bekrefter at jorda er forurenset, blant annet fra bilbatterier. Firmaet som har levert rapporten på oppdrag fra Løten kommune anbefaler omfattende tiltak for å fjerne avfall og gift, til en kostnad på cirka 3,5 millioner kroner.

– Det er et høyst usikkert anslag, det kan fort bli det dobbelte, sier Bruno Nyberget.

Tomta i Kongsvegen var ment som en investering, forteller han. Nå kan den verken selges eller utbygges, før oppryddingen er gjort.

Økonomien er bare én side ved saken. Familien har også opplevd helseproblemer som de setter i sammenheng med forurensningen på tomta.

– Hva gjør dere nå?

– Vi må snakke med kommunen og med advokat. Eiendommen burde aldri vært godkjent til boligformål, sier Renate Ous.

– Spesiell sak

Ansvaret for å rydde opp ligger hos grunneier eller forurenser, ifølge miljørådgiver i Løten kommune, Ane Christensen Tange.

– Men dette er en litt spesiell sak, og derfor har vi valgt å engasjere oss som en nøytral part, sier hun.

Skraphandlervirksomheten skal ha pågått fra tidlig på 1900-tallet og fram til omkring 1970.

Kommunen er forurensningsmyndighet, men har foreløpig ikke tatt stilling til hva som skjer videre.

Artikkeltags