Rundt 1.000 elg blir påkjørt og drept langs norske veger hvert eneste år. Mer enn en av fem blir påkjørt i gamle Hedmark. Med vinter og snø kommer høysesong for elgpåkjørsler, også i år. Det meldes om stadige elgpåkjørsler, blant annet langs riksveg 3 på grensa mellom Elverum og Åmot. Dette ville Øyvind Juliussen i fallviltgruppa i Elverum forsøke å gjøre noe med. Juliussen, som til daglig jobber i Skogkurs med ansvar for jakt og viltforvaltning, sendte før jul en søknad til Elverum kommune og Mattilsynet om tillatelse til fôring av elg ved Rustad, nord i Elverum kommune. Tanken var at en fôringsplass i trygg avstand fra vegen, ville bidra til å holde flere dyr borte fra den svært trafikkerte riksveg 3.

Dette har Mattilsynet sagt nei til. Før det kan åpnes for en slik type fôring, krever Mattilsynet dokumentasjon på at det er spesielle forhold som forårsaker dyrevernsproblemer. I avslaget slås det fast at mye kryssende elg med mange påkjørsler som resultat, ikke er regnes som et spesielt forhold. Samtidig signaliserer Elverum kommune, i forbindelse med søknaden, at det ikke finnes andre aktuelle trafikksikkerhetstiltak enn å varsle trafikantene med skilting om særlig stor elgfare.

Mye kryssende elg, med mange påkjørsler som resultat, regnes ikke som spesielt nok

For å begrense spredning av skrantesjuke er det i utgangspunktet forbudt å legge ut fôr til ville hjortedyr. Men forskriften åpner for at Mattilsynet kan gi tillatelse av hensyn til trafikksikkerhet der skrantesjuke ikke er påvist. I vårt tilfelle er det mistanke om et funn av en type ikke-smittsom skrantesjuke i Tynset, 17 mil unna. Poenget er altså at fôringen må være nødvendig og at tiltaket kommer som et resultat av en dokumentert unormal situasjon. Vinteren 2018 hadde vi en slik unormal situasjon. Da var det nemlig unormalt mye snø og tillatelse til nødfôring ble gitt. Skal avslaget være til å forstå, må smittefaren være mer reell enn hva en kan få inntrykk av.