De fleste av oss har senka skuldra. Men ikke de sjukehusansatte. Vi andre er inne i en slags etter pandemi-stemning. Folk kan nå ta ferie, samle familie og venner, og puste ut. Korona krever riktignok fortsatt sine ofre. Men nå er spørsmålet om de som redder liv og helse tar det største offeret av alle. Og ikke bare på grunn av pandemien.

For nå kan de heller ikke regne med å få den ferien de ønsker – og fortjener. Sykehuset Innlandet er ambisiøse på vegne av de som har fått utsatt operasjoner på grunn av pandemien. Pasientene. Oss andre. For å få til det, og en ellers snau feriebemanning, så må hjelpepleiere, sjukepleiere og leger muligens ta nok et tak. For når arbeidsgiver sliter med å få tak i nok sommervikarer, noe som er et lederansvar, så er det de ansatte som i så fall må trå til. Igjen.

Østlendingen kunne denne uka fortelle at det finnes ansatte som nå har sagt opp jobben sin for å sikre at de får ferien de ønsker.

Det i stedet for å gå i en sommerturnus som gir dem ekstravakter og krever ekstra helgearbeid for å dekke opp vikarmangel. Det er ansattrepresentant i styret i Sjukehuset Innlandet, Marianne Nielsen, som forteller dette. Hun er nok tettere på de ansatte enn mange andre. Men det bør ikke bekymre styre og ledelse i Sjukehuset Innlandet noe mindre av den grunn.

At de sjukehusansatte skal ta nok en «dugnad» virker særdeles urimelig. Det å jobbe på sjukehus er sjølsagt ikke dugnadsarbeid, men et virke som gir rett til ordna sommerferie. Ikke minst etter en pandemi der mange sjukehusansatte har tøyd strikken lengre enn det som ville vært legens anbefaling. Legen ville nok rekvirert ferie som rett medisin. Om så kanskje til og med på blå resept.