(Arbeidets Rett) Tynset Øst beitelag mener det er et tilbakeskritt at Statsforvalteren i Innlandet denne uka ga avslag på skadefelling av jerv som ble observert i beiteprioritert område i Tynset.

Bare dager tidligere var en allerede innvilget skadefellingstillatelse gått ut på dato.

– Siden det nå ikke foreligger ferske skader i området avslår Statsforvalteren søknaden om skadefelling av en jerv, da jervens tilstedeværelse i seg selv ikke er nok til å utløse tillatelse om felling, heter det i vurderingen fra Statsforvalteren da de behandlet den nye skadefellingssøknaden.

Jerv på kamera i beiteprioritert område – men Statsforvalteren sier nei til felling

– Må vi ha død og fordervelse før det iverksettes tiltak?, undrer Erling Birger Semmingsen.

Han er medlem i beitelaget, og har tidligere vært leder. Den stafettpinnen har han nå sendt videre til Trond Oldertrøen.

De to er oppgitt over avslaget, og sier de vurderer å klage.

– En klage er relevant i forhold til problemstillingen, mener de.

Tynset Øst beitelag består av fem sauebrukere og noen flere med storfe.

Det var landbrukskontoret som sendte søknaden om fellingstillatelse etter en jerveobservasjon i områder der det går rundt 2000 dyr på utmarksbeite. Kontoret er vertskommune for skadefellingsprosjektet i Nord-Østerdal og Engerdal, og søknaden ble sendt på vegne av Tynset Øst beitelag.

Kommunen: – Sterkt beklagelig

– Vi mener det ikke skal være rovdyr i beiteprioriterte områder i beitesesongen, sier Kristian Lund-Vang ved landbrukskontoret i Tynset og Alvdal kommuner til Arbeidets Rett.

Han legger til at det bare var fem dager siden den forrige fellingstillatelsen gikk ut, og sier kontoret synes det er sterkt beklagelig at det ikke ble gitt fellingstillatelse igjen da det dukket opp jerv på et viltkamera i Gammeldalen 2. august.

– Bestanden er langt over målet, og vi ser ingen store utfordringer med at det hadde blitt innvilget skadefellingstillatelse, kommenterer Lund-Vang.

I søknaden skriver landbrukskontoret at det ble dokumentert jerveskader i beiteområdet 19. – 20. juli, og at det ble gitt fellingstillatelse i perioden 20. juli til 28. juli. Så ble jerven på ny dokumentert i området 2. august. Bildet er lagt ved søknaden.

– Erfaringsmessig vet vi at potensialet på skader fra jerv i området er stort, men det er vanskelig å finne kadaver. Det ønskes samme fellingsområde som tidligere innvilget skadefelling den 20.7.22, skrev landbrukskontoret i søknaden.

– Vi må verne sauen

– Skal vi ha sau på utmarksbeite må vi gjøre vårt ytterste for å verne den, kommenterer Erling Birger Semmingsen.

Oldertrøen sier det før eller senere vil bli skader dersom jerv oppholder seg i området. Problemet når jerv tar sau, er at jerven gjemmer unna kadavrene; putter dem i myrer eller bekker.

Semmingsen forteller at beiteområdet er på mellom 50.000 og 60.000 dekar. Selv om de har ansatt sin faste gjeter som driver oppsyn, og i tillegg er innom beiteområdene nesten hver dag alle sammen, er det nesten umulig å greie å finne igjen sauekadavre som jerven har «lagt på lager».

– Vi ser det når vi er ute, at det kan dukke opp øremerker som er flere år gamle, illustrerer Oldertrøen.

Knutepunkt for rovdyr

Semmingsen har vært med lenge i gamet, og sier drivkraften hans har vært og er at Gammeldalen skal være et beiteområde for framtida. Løfterike ting har skjedd de siste årene, og samhandlingen med forvaltningen betegnes som god. Men akkurat nå er sauebøndene i Gammeldalen skuffet.

Denne uka var det en samling i Gammeldalen etter initiativ fra Hedmark Sau og Geit. Det var blant annet med folk fra bondelaget og bonde- og småbrukarlaget, fra skadefellingsprosjektet og kommunen. Tynset-ordfører Merete Myhre Moen er styringsgruppeleder for skadefellingsprosjektet.

Semmingsen forteller at avslaget fra Statsforvalteren ble tema, og frustrasjonen beskriver han som enstemmig.

– Vi må verne om de beiteområdene som er, sier også Trond Oldertrøen.

Samtidig er Gammeldalen et knutepunkt for alle typer rovdyr.

– I fjor vår var alle de fire, store rovdyra innom det samme viltkameraet i løpet av den samme uka. Jerv, bjørn, gaupe og ulv, illustrerer Semmingsen.

De to sauebøndene ser ingenting galt i at det kan være en stående fellingstillatelse på rovvilt i beiteprioriterte områder i beitesesongen. I dag er det Statsforvalteren som gir tillatelse fra gang til gang. Kommunale mannskaper tar jobben med selve fellinga. I Nord-Østerdalen er arbeidet profesjonalisert gjennom et samarbeid mellom sju kommuner.

Semmingsen og Oldertrøen berømmer skadefellingsprosjektet. De sier det hjelper å få tatt ut potensielle skadegjørere før skadeomfanget brer om seg, og de synes mannskapet som rykker ut på observasjoner gjør en god og verdifull jobb.

Felte ulv fredag kveld

Ulven sprang midt i fylkesveg 30 da Ole fikk filmet den

Ferske tall som Miljødirektoratet denne uka presenterte, viser at nedgangen i antall rovviltskader fortsetter.

Rikelig med beite

I midten av august begynner nedsankinga av sau i Gammeldalen. Det er egentlig tre uker tidligere enn hva tilfanget av beite tilsier. Det er ennå frodig og mye mat i utmarka, men tidligsanking har blitt ett av virkemidlene for å hindre skader fra rovvilt.

Her rydder Kjell Egil ut av sauefjøset for siste gang: – En fallitterklæring

Akkurat nå opplever beitelaget litt uro i flokkene. Oldertrøen fisker mobiltelefonen opp av lomma og henter fram et kart som viser at et par av dyra hans har trukket ned fra fjellet og går ikke langt fra sentrum av Tolga.

Semmingsen har hentet hjem ei søye med skader i brystregionen. Hvor lammene hennes er, aner han ikke.

Karene sier at uro i flokken kan være et tegn på at sauene er skremt av rovdyr, rovdyr de vil slippe å ha i beiteprioriterte områder.

– Vi må gi beitedyra et vern. Det må bare understrekes. Vi er forplikta til det, avslutter Semmingsen.

Bekymret beitebruker: – Jerven er ingen vegetarianer