Vi støtter rovviltnemdas forslag om å ta ut fire revirer innenfor ulvesona for å komme innenfor bestandsmålet som er 4-6 ynglinger pr år.

Ved siste offisielle telling lå vi mer enn 11 prosent over minimumstallet, og før neste sommer er det trolig tilkommet flere ulver.

I november i år leverte NTNU sin rapport om genetisk opphav til den norsk-svenske ulvestammen etter oppdrag fra Klima og Miljødepartementet (NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-11). Der konkluderes det med at den opprinnelige skandinaviske ulvestammen døde ut på slutten av 1960-tallet, og at den nåværende norsk-svenske ulven er av finsk opprinnelse. Da kan man spørre seg om hvor store offentlige ressurser det er moralsk forsvarlig å bruke på en stor og ikke-truet ulvestamme i utkanten av sitt utbredelsesområde.

I Solør har vi gjennom flere tiår tatt en stor kostnad med opprettelse av ulvesone, der sauebeite på utmark er utradert. Det er svært lite utmarksbeiting også på vestsiden av Glomma utenfor ulvesona fordi vi har hatt stort rovdyrpress der også. Bograngen-reviret tar mye elg øst i Solør, og gjør at jaktutbyttet på eiendommene blir magert. Ved uttak av dette reviret og de tre andre som rovviltnemnda har vedtatt vil vi komme nærmere bestandsmålet, med 5 ynglinger. Ideelt sett ønsker vi ikke yngling av ulv i Norge, og vi burde komme ned på tre helnorske ynglinger og to grenserevir, med utgangspunkt i gjeldende rovviltforlik.

For oss som lever med, og av naturen i Solør, har det stor betydning at miljøvernministeren nå følger rovviltnemda sitt vedtak.

For tillitsvalgte i Glommen Mjøsen Skog Solør; Arne Rønaasen,

For Innlaget Bondelag; Elisabeth Gjems, Hof; Halfdan Negaard, Grue; Thore Sigurd Woll, Våler; Ivar Krekvik, Åsnes; Ingrid Folkvord Mehl