Alt gikk galt under Operasjon Rena

PÅ GRENSEN: Hallfred Skau (til høyre) fra Ytre Rendal ledet på 50-tallet flere hemmelige aksjoner over den norske grensen inn i datidens Sovjetunionen (Russland). Her under grenseåpningen av den russiske grensebyen Boris Gleb i 1966.											 <I>Foto: Privat</I>

PÅ GRENSEN: Hallfred Skau (til høyre) fra Ytre Rendal ledet på 50-tallet flere hemmelige aksjoner over den norske grensen inn i datidens Sovjetunionen (Russland). Her under grenseåpningen av den russiske grensebyen Boris Gleb i 1966. <I>Foto: Privat</I>

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

En sovjetisk soldat ble skutt og drept av en innleid finsk spion under Operasjon Rena. Hallfred Skau fra Ytre Rendal ledet en av etterkrigs-tidens mest hemmelige og dramatiske etterretnings-aksjoner inn i datidens Sovjetunionen. Alt gikk xgalt under Operasjon Rena.

DEL

Småbrukersønnen fra gården Skau i Ytre Rendal var etterretningstjenestens mann på grensa mot Sovjetunionen (Russland) under den kalde krigen. Han hadde fast jobb ved Grensekommisariatet i Kirkenes fra 1947 til 1980, da han og hans svenske kone Eivor flyttet sørover og bosatte seg på Vestad i Elverum.

Døden på Kola

Den lange, senete og milde rendølen blir grundig omtalt i NRK-journalist Morten Jentofts nye bok "Døden på Kola" (En spionfortelling fra virkeligheten).

Hallfred Skau var dypt involvert i flere hemmelige operasjoner for å finne ut hva som skjedde på andre siden av jernteppet, i Sovjetunionen. Den 196 km lange norsk- sovjetiske grensen var av stor strategisk betydning for NATO. Det var den eneste direkte grensen mellom et NATO-land og Sovjetunionen i Europa.

En av operasjonene ble kalt "Rena". Dekknavnet Rena ble trolig valgt til ære for Hallfred Skau, som var født i Rendalen – ikke langt unna Rena og Åmot, spekulerer Jentoft i sin bok.

Alt gikk galt

"Operasjon Rena" skjedde i 1952, og var den mest ambisiøse etterretningsaksjonen i det norsksovjetiske grenseområdet til da.

Men "Operasjon Rena" er også historien om en operasjon der alt gikk galt. En sovjetisk soldat ble skutt og flyet som fraktet de finske agentene nordover ble total vrak under en nødlanding på Finnmarksvidda på tur sørover. E-tjenesten klarte å dekke over nødlandingen.

"Operasjon Rena" kunne fått storpolitiske konsekvenser i det spente forholdet mellom NATO og Sovjet.

Dristig operasjon

Tidlig på sommeren 1952 hadde Hallfred Skau fått beskjed fra e-staben (etterretningsstaben) i Oslo om å planlegge en dristig operasjon over grensa.

Hensikten var å skaffe skikkelig oversikt over hva som foregikk inne på Kolahalvøya.
Sammen med to andre fra e-staben forberedte Skau "Operasjon Rena". Han hadde fått vite av e-stabens ledelse i Oslo at to agenter skulle sendes over grensa, men han visste ikke hvem agentene var, og kjente heller i detalj hva de skulle gjøre.

Rekruttert helt hemmelig

Agentene var to finlendere, begge rekruttert av norsk e-tjenesten uten at norske og finske myndigheter var orientert. Finlenderne ble plukket ut med omhu.

Begge hadde erfaring med russerne fra den finske vinterkrigen, de hadde også vært på flere spionasjeturer inne i Sovjet for fremmede makter, før de ble hyret av den norske e-tjenesten for to finske årslønner.

Skau ventet

Begge ble fløyet nordover fra Oslo og fraktet til Korpfjellet på grensen til Sovjet. Her ventet blant andre Hallfred Skau. Finlenderne var skeptisk til oppdraget, men fikk tillit til rendølen Skau. Han ble med de første meterne over den strengt bevoktete grensa for å vise at oppdraget ikke var så farlig.

Målet for operasjonen var et område øst for Murmansk der det skulle være flere sivile og militære flyplasser. I tillegg var det stor interesse i NATO for å vite hvor langt russerne var kommet med jernbaneutbyggingen på Kola.

Skjøt soldat

De finske agentene tok seg inn over det russiske terrenget til fots. De hadde med gummibåt og våpen, og sov under medbrakt presenning. De krysset elver, de snek seg unna sovjetiske soldater som ryddet opp etter et MIG-jager-flystyrt og de kom over en sovjetiske arbeidsleir. Her satt de fra seg sekken og snek seg inn mot vakttårnet.

På vei tilbake, kom den ene finnen over en sovjetisk soldat som sto og grov nede i sekken. Soldaten hadde gevær over skulderen, finnen hadde pistol i beltet. Finnen oppdaget soldaten først, og hadde ikke noe valg. Han var på oppdrag for den norske e-tjenesten langt inne i fiendeland. Og han visste at russerne ikke behandlet spioner med nåde.

Finnen løftet pistolen og avfyrte to skudd. Den sovjetiske soldaten døde momentant.

På flukt

Den finske medhjelperen hørte skuddene, og rømte uten å vite hva som hadde skjedd med kameraten. Hver for seg flyktet finnene tilbake til den norske grensen. I flere dager kjempet de seg over store områder, myrer, elver; utsultet og slitne kom de hver seg over grensa. Finnen som hadde drept den sovjetiske soldaten, ble oppdaget av sovjetiske grensesoldater og ble beskutt. Men skuddene traff ikke og finnen kom seg til slutt over grensa med livet i behold.

Fikk sjokk

Hallfred Skau og e-tjenesten fikk sjokk da finnene kom tilbake og fortalte hva som hadde skjedd.
Finlenderne ble loset ut av Finnmark og Norge.
Russerne fant den døde soldaten to dager etter at skuddene hadde falt.

Artikkeltags