– Det er liv laga for vekst i utkantene

IDYLL: Osen Adventure ligger ved Osensjøens bredd og Wiggo Rønningen har stor tro på at stedet kan trekke mange gjester.

IDYLL: Osen Adventure ligger ved Osensjøens bredd og Wiggo Rønningen har stor tro på at stedet kan trekke mange gjester. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Arbeid støtt. Brød, margarin og multesyltetøy. Fire unger på 25 kvm uten do og innlagt vann. Uten skolelyst. – Jeg er glad for alt jeg ikke fikk. Det har gitt meg større gleder senere!

DEL

Den som har vokst opp med lite, har evnen til glede seg over mer. Og nå mener Wiggo Rønningen at han har mye å glede seg over.

Skoletaperen og rampen som ble født på ei «halmbusu» nord i Osdalen, er i ferd med å sette spor. Mot til å investere, kraft til å skape og en inderlig kjærlighet til Osen ble aldri vurdert i karakterboka fra barneskolen.

– Jeg har jobbet bestandig og det er artig å få til noe. Særlig er det artig at det jeg får til er til det gode for Osen-samfunnet.

Nå handler det meste om Osen Adventure. Og her skal det ikke bremses, sier 54-åringen.

Dumskalle og ramp

Arbeidslivet startet med tre dager jobb på gården hos bestefar Oscar Floden og to dager skole på Rena. Lese- og skrivevansker, med minimal oppfølging hjemmefra, hadde gjort Wiggo skolelei. Sjøl bruker han ord som dumskalle og ramp.

– Da jeg var 16 år fikk jeg jobb som flisgutt da Nye Osa kraftstasjon skulle bygges. Senere jobbet jeg på verkstedet og som steinknuser. Den beste videregående opplæringa jeg kunne fått.

Da kraftanlegget var ferdig, fikk Wiggo anleggsjobb i Trøndelag, før han kjørte gravemaskin i Oslo. Men så ville han hjem. Skape sin egen arbeidsplass, slå rot. Først med en bulldoser han fikk kjøpt billig, så leaset gravemaskin.

20 i arbeid

– På det meste var det 20 ansatte i Wiggo Rønningen Maskin AS. Toppåret var 2010. Omsetninga lå på 30 millioner kroner, resultatet drøye sju millioner. Det var jobb hele tida, alle steder. Så sa det stopp.

Han forteller om telefoner på søndag morgen fra hyttefolk som ikke fikk start på bilen. Wiggo var den man ringte til for å få hjelp.

– Jeg gikk på en smell. Alt maset tok omtrent livet av meg, er 54-åringens egne ord.

Fælt med forfall

Men det begynte egentlig med tårene til Vera Andreassen (93). Hun trengte omsorgsbolig og havnet på Rena, men ønsket så inderlig å leve i Osen. Wiggo reiste rundt til noen eldre i grenda og lurte på om leilighet kunne være noe, kjøpte tomt av kommunen og satte opp fire omsorgsleiligheter. Vera kom hjem og Wiggo fikk fred i sjela.

4. august 2008 klokka 15.30 gikk det første brevet til Åmot kommune fra Rønningen angående skogskolen. De mange bygningene på den svært sentrale og naturskjønne tomta, hadde stått tomme siden drifta opphørte i 1997.

Han syntes det var fælt at stedet sto og forfalt.

Fikk det for én million

– Taksten var på 11 millioner kroner, jeg fikk det for én. Avtalen ble klar i fjor, det tok sin tid, ja. Så langt har jeg brukt 12 millioner kroner. Og det stopper nok ikke der, sier Wiggo.

Det er stort sett penger han sjøl har tjent som han nå bruker på Osen Adventure. Bankene har vært forsiktige, som han sier. Ikke hatt den helt store trua.

– Beliggenheten er utrolig. Jeg tror flere vil søke til naturperler som dette for å oppleve noe. Og det er så utrolig moro å være med å skape liv i Osen. Mot alle odds. Både kommunen og storsamfunnet må se at det er liv laga for aktivitet og bosetning også i utkantene!

Restaurant, overnatting, utleieleiligheter, strandpromenade, utbygging av stranda, restaurering av stabbur, eneboliger og kjøkken.

Opplevelsesturisme med utgangspunkt i hva naturen kan tilby både av mat og aktiviteter. Og driftsresultatene så langt?

– Det er ikke det viktigste akkurat nå. Det handler om å lage pakker, komme seg inn på markedet, utvikle tilbudene og skape vekst. Så får overskuddene eventuelt komme etter hvert. Men mest av alt er det gøy å «få til noe».

Artikkeltags