« ... det eine og det ændre ...» heter utstillingen som henger oppe fram til 14. juni.

Eldar Vågan, kjent låtskriver og gitarist i Vazelina Bilopphøggers, er årets mottaker av Vidar Sandbecks kulturpris. Den mottar han i juni, men i og med at det er særdeles travle dager for den produktive totningen, er utstillingen nå.

– Far var fra Sollia, så jeg er godt kjent med Sandbeck-historier. Måten å prate på, måten å være på, østerdølene er litt lågmælte. Vi er emosjonelle, men det synes ikke så godt på oss, sier Vågan mens han banker inn spiker og bærer bilder, dagen før åpningen.

– Øystein Sunde hadde besøkt Sandbeck og spilte en av visene hans for ham. Kommentaren han fikk var at det «ikke var mye galt med denne», fortsetter Vågan og humrer mellom slagene.

Sånn sett er totninger og østerdøler like, forstår vi, og får servert en ny historie. Vi nøyer oss med å gjengi at hovedpersonen, en sindig totning, visste å ta tingene i riktig rekkefølge.

Men tilbake til Galleri Alida der de mest kostelige situasjoner er uttrykt gjennom tusjpennen. Detaljrikdommen er enorm. Humoren framtredende. Fargene klare og sterke.

– Det er tegninger, men farge har jeg lagt på i Photoshop. Men alle streker er streker. Det er ikke gjort noe elektronisk, forklarer kunstneren.

– Har du tegnet lenge?

– Tegnet og spilt. Da jeg var yngre, på 1970-tallet, ble det eksperimentert mye med åpent skolelandskap. Det ga gode muligheter for meg til å tegne slik at kameratene gliste.

Bildene som vises i Åmot, følges av en liten tekst. Mange av motivene har vært illustrasjoner i bøker, blant annet visebøker av Øystein Sunde, og bøker fra Halvard C. Hanssen, Hans Rotmo og Arne Moslåtten – sistnevnte som angivelig også kalles «Svimeslåtten».

Utstillingen i Galleri Alida har tidligere stått i Telemarksgalleriet, Notodden og i Prøysenhuset i Ringsaker.