I skyggen av «Pengegaloppen»

Sandbeck-analyse: – Min påstand er at Vidar Sandbecks lyriske sider er kommet i skyggen av de store slagerne som «Pengegaloppen», sier Heidi Anine Larsen fra Rena. Masteroppgaven hennes var klar i desember.

Sandbeck-analyse: – Min påstand er at Vidar Sandbecks lyriske sider er kommet i skyggen av de store slagerne som «Pengegaloppen», sier Heidi Anine Larsen fra Rena. Masteroppgaven hennes var klar i desember. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Heidi Anine Larsen har studert sambygdingen Vidar Sandbecks lyriske sider. Lørdag presenterer hun funnene sine – hjemme på Rena.

DEL

– Min påstand er at Vidar Sandbecks lyriske sider er kommet i skyggen av de store slagerne som «Pengegaloppen», sier Heidi Anine Larsen fra Rena, sier Heidi Anine Larsen (26) fra Rena.
De lyriske visene ble derfor tema da hun skulle skrive en masteroppgave i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.

I desember forelå oppgaven «Jeg tar deg i handa og føljer deg over e regnbågåbru»; Den lyriske Vidar Sandbeck.

Lørdag presenterer Heidi funnene sine under Sandbeckdagene «Viser i skogen» hjemme på Rena.

Hverdagslige motiver


Heidis masteroppgave har en todelt problemstilling:
Hvilke kvaliteter finnes i de lyriske visene til Vidar Sandbeck, og gjør dem verdt å lese?

Og hvorfor er de lyriske visene hans blitt glemt?
Hun har analysert ti lyriske viser gjennom hele Sandbecks forfatterskap, fra «Blådansen» (1958) til «Tankekors» (1992), via den mer kjente «Regnbågåbrua». Hun har gjort flere funn.
– Alle visene hans gir livsvisdom til leseren. Han øser ut av sin livserfaring. Og som ellers er mye av det han skriver selvbiografisk, sier hun.

– Han har mange særtrekk i visene sine. Blant annet bruker han hverdagslige motiver, som får en helt egen poetisk kvalitet, fortsetter hun, og nevner verselinja «men åra ble borte som røken frå grua» i «Regnbågåbrua»: Et kjent bilde, som samtidig får en ekstra dybde.

Viser med tre lag

– Og så har jeg funnet ut at visene hans har tre lag i seg, fortsetter 26-åringen fra Rena:

En forgrunn, med de minste detaljene. En mellomgrunn der handlingen mellom partene foregår. Og en bakgrunn for visa – gjerne noe uoppnåelig, som drømmen om den perfekte kjærligheten.
Dette er noe helt spesielt for Sandbeck både lokalt og nasjonalt, mener Heidi.

– Ett eller annet sted i verden finnes det helt sikkert flere som bruker de samme grepene, men ingen jeg kan nevne på stående fot, sier hun bestemt.

– Han har en helt egen underfundighet i visene sine, litt sørgmodig, men klarer likevel å få til overraskende poeng på slutten, fortsetter hun.

Skifter fokus med årene

Heidi konstaterer ellers at det skjer en dreining utover i Sandbecks forfatterskap:

– Han verdsetter den unge og optimistiske kjærligheten. Senere, når han blir eldre, kommer det fram mer frykt for døden og den type teamer, sier Heidi Anine Larsen.

Alle disse temaene blir berørt når den nå Hamar-bosatte Rena-kvinnen lørdag kommer hjem til sine egne for å snakke om bygdas store sønn. Det skjer i Sandbeckkroken på Åmot folkebibliotek.

Artikkeltags