– Dette er helt unike funn

Utgravninger: Utgravningene ved Bullmuseet foregikk i begynnelsen av november. Der fant de kokegroper som er over 1500 år gamle, samt spor av stolpehull datert 5.000 år tilbake i tid, som er av de eldste slike funn i Rendalen.foto: toril andreassen

Utgravninger: Utgravningene ved Bullmuseet foregikk i begynnelsen av november. Der fant de kokegroper som er over 1500 år gamle, samt spor av stolpehull datert 5.000 år tilbake i tid, som er av de eldste slike funn i Rendalen.foto: toril andreassen Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

For over 5000 år siden, helt tilbake i steinalderen, kom jordbruket til Rendalen. De som levde der hadde hus og redskaper til å pløye jord.

DEL

Rendalen kommune har laget en ny reguleringsplan til Bullmuseet som inkluderte, blant annet, ny innkjørsel og parkeringsplass. For å få den godkjent måtte kulturminneregistrering til, der eksepsjonelle funn ble oppdaget.

Eldste i Hedmark

Fylkesarkeolog Ove Holseng og hans kolleger fant flere kokegroper og stolpehull nedenfor Bullmuseet.

– Selve funnet var ikke spesielt uventet, men dateringene kom som en overraskelse, sier Ove Holseng, som karakteriserer funnet som unikt.

Dateringene av stolpehullene viser at det var fast bosetting, hus og jordbruk i Rendalen så tidlig som 3200 år f.Kr.

– Det er rett og slett ganske heftig, sier Holseng.
Han har aldri tidligere vært med på å finne spor etter så gammel bosetting.

Prøvene som er gjort er rene, og det gjør at resultatene bør være solide og konkrete.
Holseng sier det er blitt gjort lignende funn på Hedmarken, men aldri noen som har vært like gamle.

– Disse funnene går helt tilbake til steinalderen, sier han.

Kullspor

Man kan spørre seg hvordan det har seg at man kan finne spor etter stolpehull under bakken, over 5000 år etter stolpene sto der.

– Stolpene kan ha blitt herdet med ild, eller det kan ha vært bygninger som har brent ned. Derfor er det spor av kull og råtnet treverk vi har funnet, forteller Holseng.

Det største hullet er på rundt 70 centimeter i diameter.

Fant ikke noe system

Ettersom dette er en arkeologisk registrering er det ikke gravd opp store områder. Totalt er to mål gravd opp.

– For å finne et mønster må vi grave opp større deler av jordet, sier Holseng.
Stolpehullene viser at det var en byggkonstruksjon der tidligere, antakeligvis en del av en eller flere bygninger.
Holseng forklarer at man gjerne finner et system, hvis man graver opp et større område.

– Da er det kanskje rundt tre meter mellom hver stolpe, og vi kan få et tydelig bilde på hva slags byggkonstruksjon som har vært der, sier han.

Jordbrukere

Jordbruket kom til Norge i yngre steinalder, som er fra 4000–1800 f.Kr.
I tillegg til kokegroper, som er datert til å være rundt 1500 år gamle, og de oppsiktsvekkende stolpehullene, fant arkeologene også flere lag med pløyet jord.

– Prøvene viser at det eldste laget med pløyet jord er fra rundt 3000 år f.Kr., sier Holseng.

Har mange spørsmål

Noen av prøvene gjør at arkeologene sitter igjen med flere spørsmål enn svar.
Kullet i et av stolpehullene er blitt datert helt tilbake til 7500 år f.Kr.

Det var i tidsperioden som er kalt gammel jernalder, og det var lenge før menneskene var bofaste i Norden.

* Var det fastboende i Rendalen?
* Hvis stolpen inngikk i en huskonstruksjon, hvordan så i så fall dette huset ut?
* Kan stolpen ha vært gammel og stått på en død rot i så mange år?

Dette er noen av mange spørsmål som rapporten stiller.

Graver ikke videre

Ove Holseng synes det hadde vært morsomt å kunne grave ut hele jordet nedenfor museet. Det har ikke kommunen noen planer om.

Funnene vil ikke påvirke reguleringsplanen, ettersom innkjørselen og parkeringsplassen ikke skal ligge i det området som nå er blitt gravd ut og vernet. Skal det bygges der, må det søkes.

Artikkeltags