Revolusjonær Åmot-ordfører

FANGENSKAP: Dette bildet er fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og viser arbeidet på kanalene. Det var her tidligere åmotordfører Ole Hermandsen, ifølge Einar Gerhardsen, slet seg ut.

FANGENSKAP: Dette bildet er fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og viser arbeidet på kanalene. Det var her tidligere åmotordfører Ole Hermandsen, ifølge Einar Gerhardsen, slet seg ut.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Han var ordfører i Åmot i 14 år, kommunist og døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Nå har Åmot historielag utgitt bok om Ole Hermandsen.

DEL

Ingen monumenter eller byggverk på Rena vitner om at tettstedet en gang hadde en ordfører av det sjeldne slaget. Men et sted er navnet Ole Hermandsen hugget i stein, på bautaen i parken på Rena.

– Nei, han var ikke som Tollef Kilde som er kjent på grunn av bruene og kirken, og som hadde penger og ressurser. Ole Hermandsen levde i en helt annen tid, og er en motsetning til Tollef Kilde, sier Gerhard Sanderød, leder av Åmot historielag og forfatter, når han ikke er advokat.

Leder i vanskelig tid

Nå er historielaget ute med årboka si "Ved Åmøtet" som denne gangen handler om Ole Hermandsen som var ordfører i Åmot fra 1926 til 1940.

Tittelen bærer bud om hva slags person dette var; "Den revolusjonære ordføreren".

– Grunnen til at jeg har skrevet om ham, er at han var en spesiell person, både lokalhistorisk sett og som menneske, sier Sanderød.

– Han ledet kommunen i en av de vanskeligste historiske fasene Åmot har vært gjennom, i mellomkrigstiden da det var stor sosial nød. Kommunen var så gjeldstynget at den dessuten var satt under offentlig administrasjon. Åmot var preget av sterke klassemotsetninger, og flere alvorlige arbeidskonflikter fant sted, sier han.

Den mest kjente er Julussakonflikten i 1927, men også Åsta-konflikten året før og Åmot-konflikten i 1932, vakte oppsikt. I alle konfliktene var kommunist og ordfører Hermandsen en sentral person.

Ordføreren arrestert

I Julussa- og Åmot-konflikten ble det satt inn politi mot de streikende. Under Åmot-konflikten ble Hermandsen arrestert på sitt eget kontor, mistenkt for å ha spredd politisk propaganda på Rena; nærmere bestemt oppfordret til boikott av statsapparatet.

Saken ble lagt fram for retten, der han ble frifunnet mot den juridiske dommerens stemme. Saken ble anket, men Hermandsen ble frifunnet på nytt.

I konsentrasjonsleir

Hermandsen gikk av som ordfører en måned før Nasjonal Samling tok styringen i alle landets kommuner. Hermandsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti, så i 1941 da Hitler gikk til krig mot Sovjetunionen, ble han arrestert.

Etter varetekt på blant annet Grini, ble han fraktet sammen med 53 andre personer til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Med i følget var broren Harald, Arnulf Øverland og Einar Gerhardsen.

Ole Hermandsen døde etter et halvt år i leiren, etter hardt fysisk arbeid. Den storvokste karen på over hundre kilo, veide 52 kilo før han døde.

Einar Gerhardsen

– Einar Gerhardsen har skrevet bøker der han har fortalt om oppholdet i Sachsenhausen. Her har han nevnt Ole Hermandsen. En historie er da Gerhardsen som en av de første fangene, fikk en pakke fra Norge og delte med sine medfanger, forteller Sanderød.

Historielagslederen medgir at arbeidet med boka, som for øvrig har strukket seg over to år, har vært spennende.

– Det har vært fascinerende å møte en person som så tydelig har stått for det han mente, sier han.

Boka er på drøye hundre sider, og trykket i et opplag på 600. Den er til salgs i Libris-bokhandlene i Elverum og på Rena, på Åmot bibliotek og Åmøtet Vekst.

Bringebærsukkertøy

I boka "Den revolusjonære Åmot-ordføreren" om Ole Hermandsen, har forfatter Gerhard Sanderød blant annet nevnt en episode som skjedde i Sachsenhausen.

Episoden beskrives av Einar Gerhardsen, som også var fange der:

"Jeg husker best Ole Hermandsen, den kjente kommunisten fra Rena som døde i fangeleiren. Han fikk et bringebærsukkertøy. Og jeg glemmer ikke den staute karen som ble stående med dette bringebærsukkertøyet i den svære handa si og som med tårer i øynene spurte så rart: Skal jeg virkelig få dette av deg, Gerhardsen?".

Kommunisten lurte altså på om det virkelig var Ap-mannens alvor, å tilgodese en politisk rival. Humoren var til stede, til tross for de sørgelige omgivelsene.

Artikkeltags