Stor interesse for Rendalsseminaret

SEMINARDELTAKERE: Mer enn 100 personer ønsket å få vite mer om den omfangsrike villreinfangsten hundrevis av år tilbake i tid i Rendalens østfjell. Bildet er tatt ved fangstanlegg nær Storlegda.<I>Foto: Per Ivar Strømsmoen</I>

SEMINARDELTAKERE: Mer enn 100 personer ønsket å få vite mer om den omfangsrike villreinfangsten hundrevis av år tilbake i tid i Rendalens østfjell. Bildet er tatt ved fangstanlegg nær Storlegda.<I>Foto: Per Ivar Strømsmoen</I>

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Gamle tiders jakt- og fangstkultur i Rendalsfjellene har tydeligvis stor interesse. Mer enn 100 deltakere var med inn i fjellheimen for å ta fangstanleggene i eget øyesyn under «Rendalsseminaret 2008».

DEL

Kunnskapene som legges for dagen om kring den gamle fangstkulturen på villrein – og kanskje en og annen elg, er det rendølen Per Olav Mathiesen som fortjent skal ha mye av æren for.

Mathiesen har registrert om lag 2.000 fangstgroper i Rendalens østlige fjellområder, og avdekket et omfang av denne fangstkulturen som både forbløffer og imponerer fagfolk på området.

Eget seminar

Seminaret er et samarbeid mellom Norsk Instituttt for Naturforskning (NINA), Rendalen historielag og Rendalen kommune. Seminaret ble fulltegnet på rekordtid, og Rendalen har i løpet av to dager denne uka vært møteplass for arkeologer, villreinfolk og andre historieinteresserte.

Seminarets første dag var lagt opp med besøk til et fangstsystem ved Storlegda seter, helt nord og øst i Rendalen kommune, i Sølendalen. Og på vegen inn dit blir man gjort oppmerksom på hvilket stort tidsspenn fangstfolket har operert over i denne delen av Rendalen.

Ved Skjellåvollen er det et kulturminne, en gravlagt fangstmann. Gravstedet ble først undersøkt i 1979, og man fant en krumkniv og fragmenter av en beinkam i grava som er datert til år 85 f.Kr.

Titusenvis av villrein

Ut i fra funnene som er gjort og opplysninger som Per Olav Mathiesen har samlet, så regnes det som sannsynlig at man snakker om en ufattelig villreinmengde – i titusentall, som trakk inn i disse fjellområdene på vinterbeite. Og at disse hordene med villrein var gjenstand for den omfangsrike fangstkulturen.

Et paradoks kanskje, at dagens reisdyrstamme i dette området holdes på maksimalt et par tusen dyr, siden det ikke er mer vinterbeite!

– Den aller største tekniske oppfinnelsen som ble gjort i Steinalderen, var utvilsomt buen! Det ble stadig gjort forbedringer og utvikling av buen som våpen. Utover i Middelalderen sto samene i dette området for utviklingen av «høyteknologoiske» buer, sier Mathiesen.

Han viser til buer som var laminerte av forskjellige treslag, og limt med fiskelim – abborlim!

Svensk deltagelse

Fangstgravene i systemet ved Storlegda/Orvdalen, ble forklart til å kunne stamme fra 1200-tallet. Men det er på det rene at fangstgravene ble brukt gjennom generasjoner, og at de var effektive på viltet er det heller ingen tvil om.

Per Olav Mathiesen har vært interessert i å se sammenhengen østover, også på svensk side av grensen, og til Rendalsseminaret så var Ewa Ljungdahl og Olof T. Johansson fra prosjektet «At spåra sin historia» invitert.

En rekke norske fagfolk var også invitert til Rendalsseminaret, og rammen rundt seminaret med blant annet sosialt samvær ved Søvollen på Unset, der det finnes en nyanlagt kulturminnepark, var utvilsomt også en suksessfaktor for seminaret.

Artikkeltags