Gå til sidens hovedinnhold

Kenewiars syvideo tar av

Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg vil bare sy, sier Kenewiar Mahmoud. Videoen av den kurdiske syeren i Storhamargata tar av på nett.

(Hamar Dagblad)

I Facebook-videoen vandrer en trist og pengelens Hussein Mahmoud gatelangs i Hamar, med ødelagte bukser.

– Jeg har ikke penger til å kjøpe noe nytt. Jeg må finne meg en symann, sier Hussein i filmen.

Løsningen ligger i Storhamargata 22A, hjemme hos Kenewiar Mahmoud, som i videoen entusiastisk åpner døren og forteller at han syr alt fra klær til ... sko, bleier, gulrøtter, melkekartonger og mobiltelefoner (!).

Det hele er laget med glimt i øyet, akkompagnert av kurdisk festmusikk i bakgrunnen.

Drømmer om jobb

På en uke så over 24.000 videoen.

– Videoen handler egentlig om at Kenewiar ønsker å jobbe, for det er selve nøkkelen til integrering, sier Hussein, og avslører at han er tolk og hjelpemann for sin syglade slektning.

– Vi kom til Norge for et år og åtte måneder siden. Språket og daglig omgang med nordmenn er viktig for integreringen, sier Hussein.

Han studerer, mens Kenewiar sitter for det meste hjemme og syr.

Og drømmer om en jobb.

– Jeg kan ta på meg alt av syoppdrag, for privatfolk og for bedrifter. Jeg tar gjerne oppdrag for butikkene i sentrum eller på CC Hamar. Eller teatrene. Syr klær på bestilling, reparerer gardiner, puter ... alt som handler om nål og tråd, sier Kenewiar.

Norsk videohjelp

Kenewiar og Hussein kom til Hamar via Tyrkia som FN-kvoteflyktninger. De har oppholdt seg i Libanon og Tyrkia i fem år. Før det levde slektningene i den kurdiskdominerte delen av Syria, i byen Al-Hasakah.

– Da krigen kom ble det store ødeleggelser, og vi måtte flykte, erindrer Hussein.

Han er 19 år. Kenewiar er 30 år, gift og har to barn, hvorav en gutt som er født etter at familien ankom Hamar.

– Jeg har bare en drøm: Å sy. Det er min hobby og mitt yrke, sier Kenewiar og smiler.

Inne i stua står symaskinen på hedersplassen. Og det er hengt opp et stort norsk flagg som vaier ut fra stuevinduet.

– Jeg vil integrere meg i dette samfunnet. Og bidra!

Det er den norske vennen Håkon Rydland som har laget filmen:

– Jeg har blitt venn med de to, og synes det er viktig å ta imot nye landsmenn med åpne armer. Som kristen føler jeg meg kalt til å gjøre dette. Og dette er folk som ønsker å bidra, som ønsker å bruke sin kompetanse til glede for lokalsamfunnet. Da er det godt å kunne hjelpe dem litt på veien, sier Rydland.

Han er med i et prosjekt der man ønsker å starte opp en språkkafé på Brukshuset, hvor man skal har som mål at unge nordmenn og flyktninger/innvandrere skal møtes for å bli kjent med hverandre.