Saken om ny sjukehusstruktur for Innlandet hangler videre. Hangler fordi uenigheten har svært gode vekstvilkår i den betente saken og fordi det skapes stadig større og nye handlingsrom for alternative løsninger. Torsdag var styrene både i Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst samlet. Førstnevnte for å gjøre sitt endelige vedtak, sistnevnte for å bli orientert om saken. Flertallet i Styret i Innlandet landet som ventet på hovedsjukehus i Moelv, akuttsjukehus på Lillehammer og elektivt sjukehus i Elverum. Ikke uventet var motstanden sterk og tydelig innad i styret. Nestleder Torbjørn Almlid varslet at han heller vil forlater styret enn å være med på å realisere et hovedsjukehus. Tre av medlemmene i styret stemte imot bygging av hovedsjukehus. Konklusjonen må bli at motstanden er betydelig.

Denne motstanden kan sjølsagt utnyttes strategisk og styrkes ytterligere. Det er verdt å merke seg at motstanderne nå ikke fronter nullplussalternativet like hardt. Argumentasjonen er endret og nå handler det mer om splittelsen og feil som er gjort tidligere. Feil som Østlendingen gjentatte ganger på lederplass har påpekt; det var feil å foreslå i flytte hovedsjukehuset til Brumunddal den tid det var enighet om Moelv og det var uansett feil å legge det andre akuttsjukehuset til Lillehammer da all fornuft tilsier at det bør legges til Elverum.

Motstanden ble tatt med videre i Helse Sør-Øst-styret torsdag der det ble ytret ønske om å framskaffe mer informasjon om konsekvensene av at det andre akuttsjukehuset skal ligge på Lillehammer, bare tre mil unna hovedsjukehuset, om arbeidsfordelinga mellom det elektive sjukehuset i Elverum og hovedsjukehuset i Moelv og om arbeidsfordelinga mellom Elverum og Hamar i nullplussalternativet. Knivene slipes og handlingsrommet gjøres større før de endelige styrebeslutningen skal tas. Argumentene gjøres skarpere og framstilles som viktigere. Dokumentert og betydelig motstand gir til sjuende og sist regjeringa et handlingsrom til fritt å velge. Da er sjukehussaken blitt ren politikk.