Børli-blues og stor visekunst

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Erik Lukashaugen: Av en sliters memoarer (Øksekar)

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Nordmenn drar ofte ”utaskjærs” for å la seg inspirere musikalsk. Musikk fra sumpområder i Florida, bakgatene i Bronx eller kjellerkulturer i britiske storbyer finner stadig veien til øvingslokaler i Lom, Lørenskog og Leiret. Men se her; elverumsingen Erik Lukashaugen trengte ikke en gang å forlate fylket for ”å se lyset”. I tekstene til eidskogingen og nasjonalskalden Hans Børli (1918-1986), fant han det han lette etter. Visetekster henta fra skogen, skildringer av vanlige folks slit, følelser og gleder.

Resultatet ble noe så sjeldent, i alle fall nå til dags, som et helstøpt visealbum med nydelige folkemusikkinspirerte melodier skreddersydd til Børlis tekster. Han faller aldri for fristelsen til å trekke oppmerksomheten vekk fra tekstene, men underbygger, forsterker og leker med poetens budskap. Muntert det ene øyeblikket, melankolsk det neste. Sterkt og overbevisende.

Han har med seg et knippe dyktige musikanter med fartstid hos blant annet Lillebjørn Nilsen og Aasmund Nordstoga. Gitar, banjo, mandolin, fele, hardingfele, munnspill, pumpeorgel – ikke én ”kunstig” akkord har fått slippe til. Erik synger uanstrengt og vakkert, men er like fullt en sjelfull formidler av Børlis blues. 13 sterke spor fra ”Fløtervise” og ”Kont-Jo” via den usedvanlige sterke tittellåta og ”Voggevise”, til vemodig vakre ”Mitt liv” avslutter albumet. Spellemannpris?

Artikkeltags