Rotekte sanger

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Rodney Crowell: Tarpaper Sky (Rootsy/Warner)

DEL

Tja...nå låter han litt alminnelig, tenkte jeg ved første overflatiske høring i bilen, men da jeg forlot asfalten og satte meg konsentrert ned, ble opplevelsen det stikk motsatte.

Texaneren Rodney Crowell (63) startet som unggutt bandet Arbitrators, flyttet siden til Nashville, gikk inn i Emmylou Harris’ band, ble kanskje mest kjent som låtskriver, vant Grammys og andre priser, var gift ganske lenge med Johnny Cash’ datter Rosanne, og så videre...

Hans nye album går rett i røttene. Han feier innom det meste som fins av amerikansk rootsmusikk. Starten «The Long Journey Home» kan minne om Springsteen. «Frankie Please» er reinspikka, swingende rockabilly.

«Fever on the Bayou» går inn i Louisianas frodige cajunmusikk. «Somebody’s Darling» er kraftfull bluesrock. Gospel ruler i «Jesus Talk to Mama». «God, I’m Missing You» beskriver ekte kjærlighetssorg i stille folk-stil.

Beskrive, ja. I tillegg til den ekte, ujålete musikken, stiller Crowell som vanlig med tekster som betyr noe. Han tar for seg livets nære ting. Kjærlighet, familie, hjemsted, reiser, saker vi alle kan kjenne oss igjen i. Og han bruker den gode, enkle fortellermåten – korte strofer, enkle ord, det motsatte av de lange «seminar-setningene» som dessverre preger en del av dagens tekster.

Til og med hele verden, på godt og vondt, greier Crowell å sammenfatte i avslutningen «Oh What a Beautiful World» - verden er sannhet og løgn, det er å leve og dø, å miste og finne.

LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER!

Artikkeltags