Invasjonen av barkbiller og brunsnegler uteble

Det ble ingen voldsom brunsneglesommer.

Det ble ingen voldsom brunsneglesommer. Foto:

Av

Den varslede invasjonen av barkbiller og brunsnegler uteble i sommer, men pukkellaks og maneter kom i horder til deler av landet.

DEL

Mer eller mindre plagsomme dyr er gjengangere i norske medier. Flått, mygg og brennmaneter har fått mye spalteplass i år også. Nå som sommeren er over, er det på tide med en liten statusrapport.

Snegler

I mai kunne Aftenposten melde at det ventes store mengder brunsnegler til sommeren. Universitetslektor og zoolog ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckmann, sa at vinteren hadde vært relativt mild, noe som passer sneglene godt.

Men det ble ingen snegleboom.

– Vi har ikke registrert de super-tetthetene som vi hadde for eksempel i forfjor, sier Bøckman til NTB etter endt sommer.

Han kan imidlertid melde om langt flere snegler enn under fjorårets tørkesommer.

– Fjoråret var et katastrofeår for brunsneglen. Det ble rett og slett for tørt. Det ser ut til at den sommeren fortsatt henger litt igjen, sier Bøckman.

Brennmaneter

I juli meldte NRK at det ligger an til å bli manet-år i år. Befolkningen var dermed advart før de hoppet i sjøen.

– Nå er det sånn at vi ikke har noen god overvåking av maneter langs kysten. Vi har egentlig ikke data på manetforekomster, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet til NTB.

De største forekomstene av brennmaneter ble meldt inn fra Oslofjorden og fra Vestlandet, utenfor Stavanger.

De største forekomstene av brennmaneter ble meldt inn fra Oslofjorden og fra Vestlandet, utenfor Stavanger. Foto:

Men instituttet får likevel inn en del rapporter og bilder fra steder hvor manetene herjer, og i sommer var det spesielt to steder som pekte seg ut:

– De fleste rapportene om mye brennmaneter fra Oslofjorden og Vestlandet, utenfor Stavanger, sier hun.

Pukkellaks

– Det ble som vi fryktet, sier forsker Henrik H. Berntsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.

I mai fryktet han en ny, massiv invasjon av pukkellaks i likhet med den Norge opplevde i 2015. Den utskjelte og svartelistede fisken har virkelig boltret seg i norske elver i år, selv om den er erklært uønsket her til lands.

– Jeg har ikke full oversikt over alle fangsttall, men det kan virke som sesongen er ganske lik som i 2017. Det ser ut til at det hovedsakelig er området fra Finnmark og ned til Trøndelag som er verst rammet, sier han.

Pukkellaksen har kommet til Norge fra Russland, etter at nabolandet vårt på 50-tallet satte ut fisk. Faren er at den kan trenge bort norsk villaks.

Barkbiller

En annen lite hyggelig skapning er barkbillen, som angriper norske grantrær. I sommer fryktet forskerne barkbilleepidemi, men heldigvis ble det med frykten.

– Nei, det ble ingen epidemi. Det har dødd en god del grantrær utover sommeren, men det ser ut til at barkbillene har spilt en sekundær rolle i dette, sier seniorforsker Svein Solberg i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til NTB.

Han sier at hovedårsaken til at trærne har dødd, er at de ikke har hentet seg helt inn etter tørken i fjor.

– Mange trær har nesten sultet i hjel, så de tåler veldig lite. Selv et lite barkbilleangrep ser ut til å ta knekken på enkelte grantrær, sier Solberg.

Han kan likevel ikke utelukke epidemi neste år igjen.

– Vi kan ikke helt avblåse dette her, så lenge trærne er såpass svekket som de er, sier han.

Hoggorm

Før sommeren satte inn, så det ut til være mye hoggorm i aksjon. Giftinformasjonen mottok 29 henvendelser om mulige hoggormbitt allerede i april. Det var over tre ganger så mange som i fjor.

Det ser ut til å ha vært en relativt normal hoggormsommer.

Det ser ut til å ha vært en relativt normal hoggormsommer. Foto:

Men resten av sommeren har vært roligere. Tall NTB har fått fra giftinformasjonen, viser at antall henvendelser fra folk som er utsatt for hoggorm, er en del lavere enn i fjor, men likevel relativt høyt om man sammenligner med de to årene før.

I juni, juli og august kom det 254 slike henvendelser, mot 297 i fjor.

Flått

Det er vanskelig å si noe konkret om hvordan flått-forekomsten har vært i år, men det finnes imidlertid noen tall for borreliasmitte fra flått.

Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus opplyser at om lag 7.000 nordmenn behandles for det rødlige utslettet Erytema migrants hvert år (borreliainfeksjon i hud). Disse behandlingstilfellene meldes imidlertid ikke inn i helsevesenet.

Det er foreløpig vanskelig å si om det har vært mye eller lite flått i år.

Det er foreløpig vanskelig å si om det har vært mye eller lite flått i år. Foto:

Mer omfattende borreliainfeksjoner, i nervesystemet eller i større ledd, blir derimot registrert. Fram til nå har det blitt meldt inn 244 slike tilfeller i år, mens det gjennom hele fjoråret var 421 tilfeller.

Mygg

Myggforsker og biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan fortelle at det har vært et helt normalt myggår, bortsett fra at det skal ha vært lite mygg på Svalbard.

Før sommeren ba NINA folk om å fange mygg og sende dem inn, slik at instituttet kunne finne ut hvilke arter stikkmygg som finnes i Norge.

– Responsen har vært veldig bra. Det er mange som har engasjert seg. Vi har fått inn mygg fra alle landets fylker og de fleste landsdeler. Totalt flere hundre prøver som vi skal undersøke i løpet av vinteren, sier Dahle.

Myggsommeren ser ut til å ha vært normal. Det betyr nok at mange har vært nødt til å bruke diverse myggmidler.

Myggsommeren ser ut til å ha vært normal. Det betyr nok at mange har vært nødt til å bruke diverse myggmidler. Foto:

(©NTB)

Artikkeltags