Nå blir Knut også røyebonde

HAR TROEN: Knut Løvlien på Rena har lenge hatt planer om å begynne med oppdrett av røye. Nå både håper og tror han at planene skal realiseres, og at han kan produsere 325 tonn av den velsmakende fisken i året.

HAR TROEN: Knut Løvlien på Rena har lenge hatt planer om å begynne med oppdrett av røye. Nå både håper og tror han at planene skal realiseres, og at han kan produsere 325 tonn av den velsmakende fisken i året. Foto:

Gårdbruker Knut Løvlien i Åsbygda ved Rena kan bli den første i distriktet som begynner med oppdrett av røye.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Sammen med broren Tom Løvlien er han med hjelp fra Hedmark Kunnskapspark nå i ferd med å søke om konsesjon for produksjon av 325 tonn røye i året ved et nytt anlegg ved Glomma på Rena.

– Dette har vi hatt planer om lenge, og noe vi virkelig tror på. Vi forsøkte oss allerede i 2003. Den gang var det ingen regler for konsesjon. Når de først kom, var vilkårene så strenge at vi ikke så oss i stand til å fortsette prosjektet vårt. Blant annet var det krav om stedegen fisk. Etter at regelverket ble myket opp, og at Hedmark Kunnskapspark satte i gang sitt røyeprosjekt, har vi nå konkrete planer igjen. Vi er i ferd med å søke konsesjon, og tror røyeoppdrett er en svært interessant næringsveg. Alle som har smakt røye kan skrive under på kvaliteten, og etter manges mening er røye bedre enn laks. Jeg har lest at røye også er sunnere mat enn laks, sier Knut Løvlien som er gardbruker med sauedrift, skog og korndyrking.

Gården i Åsbygda er på 7.500 dekar. Brødrene Løvlien har opsjon på en fire mål stor tomt ved Glomma på Rena, der oppdrettsanlegget er tenkt bygd. Tomta har rikelig tilgang på både grunnvann og overflatevann, kan Løvlien fortelle.

Planen er å etablere et fullverdig anlegg med både oppdrett, slakting og merkevarebygging. I første omgang ser Knut Løvlien for seg en investering på fem-seks millioner kroner. Full produksjon til 325 tonn vil skje gradvis.

Røyeprosjekt

Hedmark Kunnskapspark har de to siste årene arbeidet med å få til landbasert oppdrett av røye i Hedmark. Målet er å skape en ny næring. Ikke minst er tanken å skape sysselsetting i næringsfattige områder, og styrke eksisterende bruk med tilleggsnæring. Tidligere i år ble det holdt fire mobiliseringsmøter rundt om i Hedmark, og som ifølge prosjektleder Tone Blixøen samlet 240 bønder eller andre interesserte.

– Nå står vi igjen med en kjerne på 50–60 personer som er seriøst interesserte i å starte med oppdrett av røye, opplyser Blixøen. De fleste av dem er i Østerdalen og Engerdal, områder som har god tilgang på kaldt vann, og dermed er svært godt egnet for oppdrett.

Den eller de som vil kaste seg ut i en ny næring med røyeoppdrett må gjennom tre konsesjonsrunder. Det må gis konsesjon for utslipp, som Fylkesmannen gir. Det må foreligge konsesjon for å bruke vannet, og det er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir. Fylkeskommunen har det siste ordet og gir akvakulturkonsesjon etter at de to første konsesjonene foreligger.

Gått opp vegen

Under en fagdag om røye på Rena var mjølkebonde og røyeoppdretter Odd Hagen fra Brønnøy i Nordland invitert til å fortelle om erfaringene med å starte sin nye næring. Han var pioner, og kunne beskrive en tidvis håpløs kamp mot byråkratiet før han etter mange år endelig kom i gang. I dag leverer han blant 150 kilo røye i uka til fiskehandler Knutstad & Holen på Hamar.

Med sin ufortrødne innsats har nordlendingen gått opp en byråkratisk veg for andre som vil starte med røyeproduksjon. Det samme har ifølge fylkesråd Thomas Breen Rendalsfisk AS også gjort, som i flere år har jobbet for å komme i gang med landbasert oppdrett av røye i svært stor skala.

Hedmark fylkeskommune er en av de største eierne i Hedmark Kunnskapspark, og ser røyeprosjektet som et viktig bidrag i fylkeskommunenes bioøkonomiplan.

– Det er viktig for oss å bygge opp under nye næringer. Gjennom kunnskapsparken er vi med på å bygge opp kunnskap og kompetanse. Vi er med på å finansiere avlsarbeidet med røye ved Åmot settefiskanlegg. Ved å etablere distriktskontor for kunnskapsparken også på Tynset, i Kongsvinger og snart også på Braskereidfoss, hjelper vi gründere til å komme i gang over hele fylket. Av 30 millioner vi bevilger til Innovasjon Norge i distriktsutviklingsmidler, setter vi som betingelse at en tredel – 10 millioner kroner – skal gå til nettopp gründere, sier fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen og fylkesråd Thomas Breen, som begge heier sterkt på røye som næring.

Artikkeltags