17,5 mill til lakseprosjektet

LAKS: Atle Rustadbakken hos Fylkesmannen i Hedmark tror at vassdraget kan ha en naturlig laksestamme om fem til ti år.

LAKS: Atle Rustadbakken hos Fylkesmannen i Hedmark tror at vassdraget kan ha en naturlig laksestamme om fem til ti år. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Neste fase i lakseprosjektet er nå i gang. De neste tre årene skal det brukes 17,5 millioner kroner på tiltak som vil bidra til at laksen kommer tilbake til Trysil og Engerdal.

DEL

– Kommunene på norsk side har ventet på dette lenge, prosessen har vært lang og mange har bidratt. Vanndirektivets verktøykasse skal nå anvendes i praksis der målet er å oppnå god tilstand med produksjon av laks også i den norske delen av vassdraget samtidig som at vannet bidrar til nødvendig kraftproduksjon, sier Atle Rustadbakken hos Fylkesmannen Hedmark.

Det treårige prosjektet som hadde oppstart i forrige uke har bakgrunn i resultatene fra det forrige Interreg-prosjektet «Vänerlaksens frie gang».

Prosjektet skal gå fra 15. mars 2017 til 15. mars 2020, og har et budsjett på cirka 17,5 millioner kroner. Av disse er 4,5 millioner budsjettert til den norske delen av prosjektet og 50 prosent av pengene kommer fra europeiske regionale utviklingsfond til Sverige/Norge. Resten finansieres fra Länsstyrelsen Värmland, Fylkesmannen i Hedmark, Havs- och vattenmyndigheten og det norske Miljødirektoratet.

Øke laksebestanden

Två länder – én elv er som det tidigare prosjektet et samarbeid mellom Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark.

Der Vänerlaksens frie gang fokuserte på utredninger og forskningsstudier, skal det nye prosjektet jobbe for å få gjennomført prioriterte tiltak.

– Vi skal øke overlevelsen til opp- og nedvandrende fisk ved å gjøre fysiske tiltak ved kraftverkene. I tillegg skal det gjennomføres biotoptiltak og andre miljøtilpasninger i vassdraget. Tiltakene i dette treårige prosjektet har som mål å medføre en økning i gytebestanden av laks til 50 prosent av det totale målet for vassdraget. Det går i dag mellom 500 og 1000 villaks opp i elva for å gyte. Denne bestanden skal økes til mellom fem og seks tusen gytefisk registrert ved Forshaga nederst i Klarãlven, sier Rustadbakken.

Åpent møte etter påske

– Siden det hos oss finnes store og intakte produktive områder, er det en viktig del av prosjektet er å reetablere laksen på norsk side av vassdraget. Laksen er naturlig hjemmehørende i dette vassdraget og reetablering har myndighetene forplikta seg til gjennom det europeiske vanndirektivet, sier han.

– Vi vurderer både rognplanting og klekking av settefisk i egne anlegg på norsk side. Samtidig kan vi kjøre opp voksen laks fra Sverige. Alt dette krever godkjenninger til fra mattilsynet blant annet på grunn av gyro-problematikken. Hvor lang tid det vil ta å få en slik godkjenning på plass er veldig vanskelig å si, forteller Rustadbakken.

Etter påske skal det arrangeres et åpent møte om prosjektet der beboere i Trysil og Engerdal kan bli bedre kjent med planene.

Rustadbakken tror at om alt går som planlagt så kan vassdraget ha en naturlig laksestamme om fem til ti år.

Artikkeltags