Leter etter spor av samer

GAMME: På Storbekkhøa ligger en ganske tydelig gammetufte fra slutten av 1800-tallet. Mattis Danielsen står i ildstedet, Amund Haugen Steinbakken står ved inngangen.
$BYLINE_ON$$BYLINE_OFF$

GAMME: På Storbekkhøa ligger en ganske tydelig gammetufte fra slutten av 1800-tallet. Mattis Danielsen står i ildstedet, Amund Haugen Steinbakken står ved inngangen. $BYLINE_ON$$BYLINE_OFF$

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

I hele høst skal arkeologene Amund Haugen Steinbakken og Mattis Danielsen saumfare Forollhogna på leting etter samiske kulturminner.

DEL

– Det er jo den mest fantastiske arbeidsplassen, sier Amund Haugen Steinbakken stående i døra på bua/kontoret ved Grønntjønna på Kvikne i inngangen til Forollhogna nasjonalpark.

Drømmer om en grav

Haugen Steinbakken er ansatt av stiftelsen Vollan gård for å lete etter samiske, og andre kulturminner, og samle en oversikt over det som finnes fra før. Det kan være fangstgroper, offerplasser, gammetufter, lagringskjellere for kjøtt eller mjølk og teltboplasser.

Sammen med sørsame og arkeologstudent Mattis Danielsen skal han jobbe i nasjonalparken fram til snøen kommer. Allerede har de funnet spor etter en teltboplass som ikke har vært registrert før.

Et drømmefunn for de to arkeologene ville være en samisk grav fra vikingtid eller jernalder. En grav vil gi muligheten til å være sikker på at det er samer. Det er ofte ikke store forskjeller på sporene etter samer og andre fangstfolk. I tillegg ville det gi noe som er lett å datere.

Spor fra jernalderen

Skriftlige og sikre kilder bekrefter at det var sørsamer i området på slutten av 1800-tallet. Historikere har lenge antatt at det har vært samer her på 1600-tallet.

– Vi tror også det har vært samer inne i de områdene her mye lenger tilbake enn det, sier Haugen Steinbakken.

Flere funn, blant annet gammetufter ved Aursjøen, gjør at flere arkeologer nå antar det befant seg samer i distriktet så tidlig som jernalderen (500 f.Kr. -1050 f.Kr.).

Ønsker samehistorier

De to arkeologene leter rundt områdene hvor det allerede er registrert kulturminner, de leter i områder som har sameklingende navn, og de leter i områder hvor det på folkemunne sies at det var samer. Forrige uke var de ved Grønntjønna. De har så langt vært ved Finntjønnan, Forollsjøen og Gråhøa.

– Vi har mye igjen og mange mil å gå, smiler Haugen Steinbakken.

Derfor er de svært interessert i å komme i kontakt med folk som har hørt historier om kontakt mellom samer og bygdefolk eller folk som kjenner til områder det heter seg at det har vært samer.

Artikkeltags