Gå til sidens hovedinnhold

Jomfrutur til Rørosmartnan

Artikkelen er over 9 år gammel

– Over all forventning, strålte Mona Hage om jomfruturen med hest og slede fra Folldal til den 159. Rørosmartnan som åpnet i går.

Med et smil som strakte seg nesten fra øre til øre, kusket hun hesten sin, Bergums Blessa inn til åpningsseremonien på Malmplassen som en av om lag 80 hesteekvipasjer.

Ren jenteslede

I sleden satt også Margrethe Olsen Jelsnes, Laila Størseth og Ann Kristin Karlsen. At en og samme ekvipasje består av bare jenter er ikke helt vanlig, men jentene klarte den strabasiøse turen som startet i Grimsbu fredag med glans.

– Vi har hatt det veldig moro. Faktisk enda mer moro enn jeg hadde trodd, og så er det artig å ha med egen hest. Bergums Blessa hadde neppe klart turen på 110 kilometer uten noen treningsturer først, sier Mona om den 12 år gamle Østerdals-hoppa.

Mer folksomt enn på lenge

Som vanlig var det trangt om plassen, da lasskjørerne og fôrbøndene fra Sverige gjorde sitt inntog i Bergstaden. Om lag 5.000 publikummere bruker å strømme til Malmplassen for å overvære denne seansen, men ifølge rørosingene besto «fugleberget» av skuelystne av enda mange flere i går.

Ordfører Hans Vintervold ønsket alle velkommen, før Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund og utflyttet rørosing, fikk æren av å erklære den 159 Rørosmartnan for åpnet.

– Røros er en liten by, men rørosingene er kjent for å oppføre som om de er 50.000. Det er ikke riktig. Vi er 70.000, hyllet han ubeskjedent sine bysbarn. Tradisjonen tro besto åpningsseremonien av mye sang, dans og spel. Blant underholderne var Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jakobsen, som sammen med blant andre sønnen Hans framførte en helt ny komposisjon basert på Johan Falkbergets tekster.

Trangt i gatene

Til forskjell fra fjorårets sprengkulde, åpenbarte åpningsdagen på martnan seg med langt hyggeligere temperaturer og strålende sol. Men selv med bare et par kuldegrader i lufta, var det en isnende kald sno. Kaldgufsene la likevel ingen demper på folkelivet og stemningen.

Folk krøp godt inntil de brunsvidde tømmerveggene Røros er kjent for, slikket sol og koste seg nesten glugg i hjel med noe godt i koppen.

Og i gatene med alle salgsbodene var det så trangt at det knapt var mulig å bevege seg. Rullan går for Rørosmartnan anno 2012.

Kommentarer til denne saken