Der drømmer blir virkelighet

STORT MÅL: Magni Smedås drømmer om å følge i Therese Johaugs fotspor. Hun skal bli verdensmester.

STORT MÅL: Magni Smedås drømmer om å følge i Therese Johaugs fotspor. Hun skal bli verdensmester.

Artikkelen er over 9 år gammel

– Jeg skal bli sånn som Therese, sier Amanda Akeren. 12-åringen har fått bolle og saft etter sesongens aller siste fellestrening i IL Nansen. Jakka hun har på seg prydes av et stort ansikt. Ansiktet som i Dalsbygda er beviset på at drømmer kan bli virkelighet.

DEL

I 2005 satt Therese Johaug og så Marit Bjørgen vinne tre VM-gull. Da drømte hun sjøl om å stå øverst på seierspallen. Nå har hun VM-bronse, OL-gull og ni pallplasseringer i verdenscupen og er på vei til å oppnå målene sine. Det gir inspirasjon ungdommene i hjembygda.

«Fanklubb Therese» står det på ryggen på den blå jakka, rett under teksten smiler hele bygdas langrennsdronning imot deg.

Amanda lyser om kapp med flammene fra bålet i bakgrunnen på spørsmålet om hvorfor hun vil bli som Therese Johaug.

– Fordi hun er super på ski. Skal jeg bli så god må jeg trene, men har jeg lyst til å prøve, sier hun.

Samme trenere i åtte år

I Dalsbygda er antallet på langrennstreningene tredoblet siden 2003. En slik oppsving får en av inspirerende og sosiale kvalitetstreninger, og det de bare kaller «Therese-effekten». For IL Nansen vet best av alle hvordan et lokalt forbilde som Therese Johaug kan få flere til å gå på ski.

Godt beskyttet på alle kanter av fjellene Hognan, Åslifjellet og Vola ligger den lille, idylliske bygda med rundt 550 innbyggere. Bortsett fra ei stor og aktiv turngruppe, 4H og litt skyting, er det ikke så mange tilbud vinterstid for barn og unge i Dalsbygda. Med et stort unntak; ski. På det meste har 75 deltakere gått lysløyperenn, og 30 ivrige langrennsløpere i alderen 10 til 18 år trener fast to ganger i uka. I tillegg drives hoppgruppa veldig godt. Skiinteressen har musikkorpset måtte lide for.

– Det er åttende året vi holder på. Vi begynte med 8–10 stykker, og de er med fortsatt. Og så har det jo kommet til en god del da, sier Kristin Kokvoll kledelig beskjedent.

Morsomme treninger

Sammen med Lisbet Ytterhaug tok hun initiativet til å dra i gang fellestreninger igjen i 2003. Da var ei lita jente ved navn Therese Johaug blant de ivrige skiløperne. Siden den gang har de tre bidratt på forskjellige måter til den eventyrlige oppblomstringen i IL Nansen. Nå samles 30 barn og unge til langrennstrening hver mandag og torsdag.

– Artige, varierte treninger som er lystbetonte, svarer Kokvoll på hva som de har gjort for å få med seg så mange.

– Vi sender ut skriv til alle på skolene fra de er 10 år, legger hun til. Lisbet Yttereng peker på miljøfaktoren som en av suksessgrunnene.

– Vi baserer treningene for de yngste veldig mye på skilek. Vi tar vare på alle og ser alle. Hovedambisjonen er å få ungene til å bli glade i å bevege seg og gå på ski. Da kan det også hende vi får en ny Therese.

Johaug viser vei

Gradestokken holder seg så vidt på plussiden, snøen er i ferd med å få et tynt skarelag på toppen og mørket legger seg varmt om Gladheim, skistadion rett innenfor samfunnshuset og skolen i bygda. Lisbet og Kristin bruker kjegler, erteposer, rockeringer og terninger for å organisere stafett på stafett. Smilene, latteren og de oppmuntrende ordene til hverandre understreker trivselen på treningene. I kveld er også de eldste med.

Martin Berg Tuveng (G18), Hildegunn G. Smedås (J16) og Magni Smedås (J15) ble alle kretsmestere i vinter. Det kunne Karstein Johaug jr. (G18) blitt også, men han har vært plaget av en rekke uhell i vinter og har mistet store deler av sesongen. Alle er i norgestoppen i sine årsklasser og forbilder for de yngre, samtidig som de sjøl har en olympisk mester i stafett å se opp til.

– I forhold til det å bli god og å komme seg ut, så er Therese veldig viktig. Sånn sett er hun spesielt viktig for de eldste i gruppa vår. Hun er flink til å ta vare på de yngre og til å vise seg i lysløypa når hun er hjemme. Klart det betyr mye, sier Lisbet Ytterhaug.

Unik motivasjon

I det gulaktige lyset fra en av lyskasterne kan Martin Berg Tuveng bare bekrefte trenerens ord.

– Det er veldig motiverende og inspirerende å ha ei som Therese for oss eldste. Hun er flink til å stille opp, og jeg trener en del med henne på sommeren da hun er hjemme. Hun viser oss andre at det går an å komme herfra og bli god, sier han.

Litt bortenfor, i den lett gjenkjennelige jakka som viser den lokale stoltheten gjennom Therese Johaug, står Kjell Magne Ryen. Han har ansvar for 10-12-åringene i gruppa, og trekker bevisst fram hele bygdas duracellkanin for sine løpere.

– Jeg bruker Therese som eksempel på at det går an. For ti år siden var hun ikke så god, og det var flere som var bedre enn henne. Men motivasjonen hennes er unik. Samtidig betyr de fire eldste vi har med på treningene mye for de yngste. Sånn sett har vi motivasjon 1 og 2 i klubben, sier Ryen.

14 år og forbilde

Den fartsfylte treningen til Ytterhaug og Kokvoll er over. Stafettene på avslutningskvelden har gitt de yngste en sjelden mulighet til å måle krefter mot noen av de beste løperne i kretsen. De har fått føle på kroppen hvor fort de må gå om de vil opp på samme nivå.

Magni Smedås er bare 14 år, men vet at hun er et forbilde gjennom å være best i kretsen og nest best i landet i sprint.

– Det er kjempeartig. Jeg vet hvordan det er å se opp til noen. Det er kjempeviktig for å holde miljøet gående, og det motiverer flere til å gå på ski så gruppa ikke dør ut.
Som en talentfull ungdomsløper kan hun lett identifisere seg med Therese Johaug. Hun studerer teknikken og tar til seg den enorme viljen som kjennetegner landslagsløperen. Viljestyrken som sier «at smerte er gøy», som Magni sjøl sier det.

– Det er stort å ha ei som Therese å se opp til. Det er utrolig artig at hun når opp, og jeg blir motivert av at hun gjør det så bra. Det gjør at jeg sjøl tror jeg kan klare det en dag, sier Magni bestemt, mens de brune museflettene hennes hviler på skuldrene.
Vil bli verdensmester

Flammene på bålet i enden av Gladheim reiser seg opp mot stjernene langt der oppe på den mørke himmelen. På den internasjonale langrennshimmelen er Therese Johaug en av de skinnende stjernene. En dag håper Magni å være der oppe hun også – sammen med sambygdingen og forbildet sitt.

– Det er bedre å ha en urealistisk drøm enn bare å sette seg små mål, sier hun filosofisk og smiler med hele ansiktet.

Drømmen hennes er krystallklar:

– Jeg skal bli verdensmester.

I Dalsbygda sier ingen at det er urealistisk lenger. 

Artikkeltags